Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I undersøkelsen som Sentio har laget for Nationen, går det fram at skepsisen mot klimameldingen er omtrent likt fordelt over hele landet, men den er hakket større på landsbygda.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) la fram stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk 25. april etter en rekke utsettelser. Den er nå til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité som skal avgi innstilling 9. juni. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 11. juni.
Les også: Borgerlige klimakrav tas godt imot
Klimameldingen skal søke å gi svar på hvordan de norske klimamålene skal nås og er en oppfølging av Stortingets klimaforlik fra 2008 der man ble enige om at utslippene skal kuttes med 30 prosent innen 2030. To tredeler av kuttene skal tas her hjemme.
Forliket ble inngått mellom regjeringspartiene, KrF, Venstre og Høyre. Bare Fremskrittspartiet sto utenfor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Stortingsmeldinger er ikke den mest populære sjangeren. Det folk har forventninger til, er høyere lønn og at det skal skapes arbeidsplasser. At folk engasjeres veldig av stortingsmeldinger kan man ikke forvente, sier Solhjell.
Han mener engasjementet og tiltroen til klimameldingen vil bli større etter hvert som tiltakene blir synlige.
Les også: - Har vedtatt veldig mye som aldri blir fulgt opp
Høyres og Fremskrittspartiets velgere har minst forventninger til regjeringens klimamelding.
– Meldingen er uforpliktende på stort sett alle områder. Den har mange gode mål og ambisjoner, men få konkrete tiltak, mener Høyres miljøpolitiske talsperson Nikolai Astrup.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/04/28/klimameldingens-satsing-starter-ikke-foer-2014
