Flere unge i shoppingfella:

Norske ungdommer har 1,1 milliarder i inkassogjeld

HVA KOSTER MEST: TV3s Christian Vennerød er siviløkonom og forsøker å gjøre Christer Nicolaysen bevisst på hvordan økonomisk dårlige valg påvirker hele livet. (FOTO: TV3)
HVA KOSTER MEST: TV3s Christian Vennerød er siviløkonom og forsøker å gjøre Christer Nicolaysen bevisst på hvordan økonomisk dårlige valg påvirker hele livet. (FOTO: TV3)

Christer Nicolaysen (22) hadde 300.000 kroner i forbruksgjeld som han ikke klarte å betale. Han er ikke alene. Norske ungdommer har til sammen 1,1 milliarder i inkassogjeld. Nå vil Forbrukerrådet begrense markedsføringen av kreditt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette koster det å «glemme» regninger

* Purregebyr.

* Forsinkelsesrente. Fra 1. januar i år er den på 8,75 prosent, altså mye høyere enn regulær markedsrente. Men gjelder det kredittkortgjeld, kan renten bli enda mye høyere, ofte på over 20 prosent.

* Gebyr til inkasso, kalt inkassosalær. Inkassforskriften sier at gebyret inkassoselskapet kan ta for å kreve inn pengene du skylder, blir bestemt av regjeringen hvert år. I år er det på 620 kroner.

* Betaler du ikke krav fra inkassobyrået, vil kravet sendes til forliksrådet. Dette koster 860 kroner. Blir det utleggsforretning, koster det 1591 kroner.

(Kilder: Forbrukerportalen, Nidarosinkasso.no)


Unngå betalingsproblemer

* Unngå lokketilbud og betalingsutsettelse. Betalingsutsettelse gjør at du får problemene om tre eller seks måneder.

* La være å kjøpe noe med mindre du er sikker på at du har kontroll på pengene.

* Betal regningen. Den forsvinner ikke. Det er mye, mye dyrere å utsette betalingen.

* Ta tak i problemet. Ring inkassobyrået, de er villige til å hjelpe, men du må vise vilje til å løse problemene.

* Snakk om det. Det hjelper å be om råd. Foruten venner og familie vil både bank og inkassobyrå kunne gi råd.

* Spar til forbruk. Det tar litt lengre tid før du kan handle, men er billigere å betale kontant enn å kjøpe på kreditt.

(Kilder: Norske Inkassobyråers Forening, Forbrukerrådet)

Namsmannen trakk penger penger fra Christer Nicolaysens lønn samtidig som det bare ble flere regninger og betalingsanmerkninger. For å få hjelp til å ordne opp i sitt økonomiske kaos, meldte han seg på TV3s program, Luksusfellen. Problemene startet straks han fylte 18 år, forteller Nicolaysen.

– Det begynte med at jeg skulle kjøpe mobiltelefon. Det gjorde jeg i flertall. Da regningene kom, la jeg dem i skapet fordi jeg var lærling og tjente dårlig. Det var kjekkere å bruke pengene på andre ting. Telefonen ble stengt, men da kjøpte jeg en ny telefon. Så tok jeg billån.

I TV-programmet kom det fram at Christer Nicolaysen kjøpte 18 biler.

– Jeg bekymret meg ikke så mye fordi jeg hadde tvangstrekk i lønnen, og da betalte jeg jo, sier Nicolaysen.

– Da jeg ble arbeidsledig en periode, ble det vanskelig å betale.

Kan lite om økonomi

Men Nicolaysen er ikke noe ekstremt tilfelle. Hele 27.894 personer mellom 18 og 26 år har betalingsanmerkninger. Det er 4306 flere enn i fjor, kommer det fram i en undersøkelse gjennomført av inkassobyrået Intrum Justitia. Til sammen har de unge 1,1 milliarder kroner i inkassogjeld.

– Halvparten av norsk ungdom vet ikke hva en betalingsanmerkning er. De oppdager det først når de ikke gjør opp for seg, sier Jan Græsvik, kommunikasjonssjef i Intrum Justitia.

Og når de unge først har fått brev fra inkassobyrået, skjønner de heller ikke noe av hva som står i det, kom det fram i en undersøkelse Forbrukerrådet har gjort. De ba 33 personer forklare innholdet i fem inkassobrev, men kun tre av dem forstod hva som stod i dem. Stor tilgang på og aggressiv markedsføring av kreditt gjør ikke saken bedre:

– Samfunnet er basert på lån og kredittkort. For unge med lite erfaring og lite inntekt er det da lett å komme i trøbbel. I tillegg flytter mange hjemmefra og får flere utgifter. Det har også med holdninger i samfunnet å gjøre. Normen er å låne penger hvis du ikke har penger her og nå, sier forsker Christian Poppe ved Sifo.

– De unge er ikke verre i dag enn tidligere, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. – Men de er mer eksponert for kreditt.

Les også: Unngå økonomisk bakrus etter sommerferien

Små beløp blir store

– De unge får kontakt med inkassobyråer når de fyller atten år og bestiller mobiltelefonabonnement, bruker kredittkort eller handler ting på nett som de ikke henter på postkontoret. Beløpene er ofte små, sier Græsvik.

Men mange blir redde når de får brev fra inkassobyrå, og holder det derfor hemmelig. Han mener unge må ta kontakt:

– Be om råd hos foreldre eller venner hvis du får inkassosaker. Ta også kontakt med dem du skylder penger, og med inkassobyrået. De vil gjerne hjelpe deg og vil ofte finne betalingsordninger så du kan gjøre opp for deg.

Gjør du ikke opp for deg, blir konsekvensene store. På kort sikt blir mobil- eller kredittkortregningen mye dyrere enn den opprinnelig var. Inkassobyråene har gode rutiner for innkreving og legger på ekstragebyr utover de første purregebyrene. Er det en telefonregning på 500 kroner du ikke har betalt, kan regningen bli dobbelt så stor. I siste instans havner regningen hos namsmannen. Han vil trekke det du skylder av lønnen din eller selge eiendelene dine.

– Når saken kommer så langt, får du en betalingsanmerkning. Dermed får du ikke lån til for eksempel bolig. Det er alvorlig, sier Jan Græsvik.

Les også: Slik sparer du tusenvis i rentekostnader

Bot og bedring

Christer Nicolaysen hadde betalingsanmerkninger da Luksusfellens økonomer tok jobben med å rydde opp i økonomien. Alle inkassobyråene fikk telefon med spørsmål om han kunne få betalingsordning. Og det fikk han. I tillegg trekkes det hver måned penger av lønnen som går til nedbetaling. Utgiftene er også redusert:

– Nå bor jeg hos mamma og pappa. Jeg har seng å sove i og penger til å klare meg, men det er jo ikke så kjekt å bo hjemme. Men i oktober er jeg ferdig med deler av nedbtalingsplanen, sier han.

Gjeldregister

ØNSKER GJELDSREGISTER: – Med et gjeldregister får utlånerne et bedre verktøy til å kartlegge de unges økonomi, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. (FOTO: CF Wesenberg/Kolonihaven)ØNSKER GJELDSREGISTER: – Med et gjeldregister får utlånerne et bedre verktøy til å kartlegge de unges økonomi, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. (FOTO: CF Wesenberg/Kolonihaven)

Forbrukerrådet mener at et gjeldsregister vil bidra til at færre kommer i økonomisk uføre:

– Med et gjeldregister får utlånerne et bedre verktøy til å kartlegge de unges økonomi. Vi ønsker oss et bærekraftig salg av kreditt, sier Jorge Jensen.

Samtidig vil Forbrukerrådet begrense den aggressive markedsføringen av kreditt gjennom flere ulike tiltak:

– Vi vil begrense muligheten for utlånere av forbrukerkreditt til å ta trekk av lønn. Vi vil også begrense hvor stor fortjeneste selskapene ha ta på forbrukerkreditt, og vi vil la långiverne betale en større del av inkassokostnadene når låntakerne ikke betaler. Da vil det lønne seg for utlånerne å være mer restriktive, sier Jensen.

– Vårt råd til forbrukerne er enkelt: Lån til bolig, spar til forbruk.

Les også: -Trist for de rike, men nyttig for meg

Ny økonomibok for unge

Finansmarkedsfondet har finansiert en bok om personlig økonomi som skal gis til alle sisteårselever i videregående skole. Boken har fått tittelen «Min økonomi. Hvordan få råd».

– Dette er en innføring i økonomi. Den handler om hvordan få orden på økonomien, hvor mye du kan låne, hva det koster å bo for seg selv, forsikringer og enkle spareråd, sier forfatter og redaktør Roger Loen.

– I tillegg har Intrum Justitia bidratt med et kapittel som tar for seg hva du bør gjøre hvis du får økonomiske problemer.

Les også: Slik hjelper du barna inn i boligmarkedet

Høyre vil begrense bruk av tvangstrekk

Tre av Høyres stortingsrepresentanter ber i en innstilling til Stortinget om at regjeringen begrenser namsmannens mulighet for tvangstrekk i lønn.

Det bør være balanse mellom samfunnsøkononmiske hensyn, rettsfølelse og den enkeltes mulighet til å komme ut av en vanskelig situasjon, står det i innstillingen.

(Kilde: Stortinget)

Les også:

- Dette bremser også boligprisveksten

- Send regningen til mannen

Les alt om penger og økonomi

Les flere nyheter

Personvernpolicy