Meny

- Jeg er bekymret for Europas skjebne

Her demonstrerer arbeidere utenfor finansdepartementet i Athen, Hellas. Foto: NTB Scanpix/REUTERS
Her demonstrerer arbeidere utenfor finansdepartementet i Athen, Hellas. Foto: NTB Scanpix/REUTERS

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken frykter at en hel generasjon arbeidsledige i Sør-Europa kan sette demokratiet i fare og sende Europa i en farlig retning.

Hellas, Irland, Spania, Italia og Portugal sliter alle med enorm statsgjeld, og forsøker å balansere økonomiene ved å gjennomføre store budsjettkutt, tunge reformer og restrukturering av gjeld.

Den europeiske sentralbanken jobber imot bankkrise ved å tilby billige, langsiktige lån, men allerede et par måneder etter at flere hundre milliarder euro ble sprøytet inn i bankssystemet, er uroen tilbake i form av stigende renter på statsobligasjoner.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken er skeptisk hvordan krisen søkes løst.

- Det medfører unødvendig mye lidelse, sier Mork til DN.no.

For tøffe innstramninger

Handelsbanken la torsdag morgen frem sin konjunkturrapport, der de blant annet påpeker at situasjonen i eurosonen fortsatt er svak og usikker. Kraftig finanspolitisk innstramning demper veksten i eurosonen, som trolig allerede er inne i en ny resesjon, skriver Handelsbankens makroøkonomer i rapporten.

Ifølge Mork har Europa valgt å «vingle seg gjennom» problemene.

- Dette er Merkel-måten å gjøre det på, sier Mork, og viser til at selv en tradisjonelt konservativ organisasjon som IMF (det internasjonale pengefondet) nå har påpekt at det nå strammes inn for mye i Europa.

Europa vil det nå være smalhans i mange år, og en situasjon der det er overhengende risiko for stemningsskifte både i politikken og i markedene, sier Mork.

Han tror denne usikkerheten vil vare ved i mange år, fordi ingen permanent løsning er i sikte.

Skader «næringen»

Spania er et av landene der det nå skal gjennomføres tøffe sparetiltak.

Spanias statsbudsjett for i år innebærer innsparinger på 27 milliarder euro, som skal dekkes inn med velferdskutt og skatteøkninger. Kuttene skal sørge for at budsjettunderskuddet i år blir på 5,3 prosent, langt mindre enn fjorårets 8,5 prosent. I 2013 skal underskuddet etter planen være nede på 3 prosent.

- Det er selvfølgelig riktig at europeerne over tid må sette tæring etter næring, men det de gjør nå skader næringen veldig mye på kort sikt, sier Mork.

Høy arbeidsledighet gjør det vanskelig for mange av de gjeldstunge europeiske landene å skape vekst. Uten økonomisk vekst og med stadig høyere arbeidsløshet svikter statens inntekter, noe som igjen gjør gjelden tyngre å bære.

- Det kan også sette spor på lang sikt, blant annet for dem som blir stående lenge utenfor arbeidsmarkedet. Slik går kompetanse tapt, sier Mork.

Frykter for opprør

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken.Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken.

For ungdommen er situasjonen også dramatisk. Ungdom i land som Spania og Hellas er i ferd med å bli en tapt generasjon, der hele årskull ikke har sjans til å få arbeid, og for første gang på generasjoner ser ut til å få en lavere levestandard enn sine foreldre. I Europa er ungdomsledigheten i snitt 22 prosent, men i Spania er den på nær 50 prosent.

 Mork frykter for de politiske konsekvensene av det som nå skjer i Europa.

- Folk taper tillit til den politiske prosessen, og det skaper en politisk usikkerhet som kan gå langt fremover i tid, sier sjeføkonomen.

Han mener situasjonen minner ganske mye om 20-årene, da mange stater var opptatt av å komme tilbake til gullstandarden som røk under første verdenskrig.

- Det skapte også unødig mye lidelse, og vi fikk politiske bevegelser etter det som vi ikke ønsker å tenke så veldig mye tilbake på, sier Mork.

I flere av de søreuropeiske landene har befolkningen demonstrert mot innstramningene politikerne har vedtatt.

Les:

Massedemonstrasjon i Spania mot nye reformer 

Harde demonstrasjoner i Hellas

- Jeg er bekymret for at dette skal resultere i et folkeopprør mot politikerne, at hele demokratiet skal komme i vanry, sier Mork.

Må ta felles ansvar for gjelden

Mork mener man kunne valgt bedre løsninger enn det som nå skjer.

- I utgangspunktet var det en feiltakelse å starte med en felles valuta uten å ha felles økonomier og felles statskasse. Det var et stort feilgrep, sier Mork.

Når politikerne nå ser hvor ille det har gått, må de velge en av to mulige stabile løsninger, mener sjeføkonomen.

- Den ene vil være at de tar felles ansvar for gjelden. Helst i en forbundsstat, men i alle fall slik at tysker, franskmenn, nederlendere, østerrikere og finner tar mer ansvar for de svakes gjeld, sier Mork.

En forbundsstat med felles statskasse og felles statsgjeld ville gjøre at man unngår investorflukt fra svake til sterke lands obligasjoner, og hatt samme mulighet til statsfinansiell stabilitet som andre forbundsstater, som USA.

- Europa har ikke noe gjeldsproblem, det er det enkeltstater som har, påpeker Mork.

En mulighet her kunne vært at den europeiske sentralbanken tok en mer aktiv rolle, mener han.

En annen løsning, som ikke er permanent, men heller ikke så dramatisk, er at Tyskland kunne tatt større ansvar for å utvide EUs krisefond nok til å utslette frykten for at Spania og Italia ikke skal klare å gjøre opp for seg.

Forlate euroen

En annen løsning, som også er bedre enn den man nå går for, er at landene går tilbake til sine egne valutaer.

- Det er en annen stabil løsning. Da kunne de devaluert seg ut av krisen, sier Mork.

I rapporten påpeker Handelsbanken at land med egen valuta ikke kan gå tom for penger, og også har muligheten til å bedre konkurranseevnen gjennom å styrke eller svekke egen valuta. Dette er muligheter landene i eurosonen ikke har.

Bekymret for Europa

Mork tror ikke at EU-lederne kommer til å finne løsninger som i hans øyne er mer konstruktive. Årsaken er at det er politisk motstand, fra toppen.

- Jeg ser ideologisk forstokking som hinder for konstruktive løsninger, sier Mork.

Han mener at tyske ledere er fastlåst i sin holdning om at det er besparinger som er den eneste løsningen.

- Det egentlig oppsiktsvekkende at en institusjon som IMF, som alltid har preket om sparsomhet, nå sier motsatt, sier sjeføkonomen.

Han mener problemet er at det er lederne som av ideologiske årsaker stritter imot det som kunne skapt en bedre situasjon for Europa.

- Jeg er bekymret for Europas skjebne, sier Mork.

Les også:

Spania må betale kriserente

Harde demonstrasjoner i Hellas

Massedemonstrasjon i Spania mot nye reformer

Italias lånekostnader stiger

ECB vurderer støttekjøp av spansk gjeld

 

Les flere artikler fra ABC Penger her

Les flere nyheter her

Privatøkonomi
Populært