Meny

Posten uenig, men aksepterer konkurransebot

Posten, her illustrert med postkassser, er dømt i EFTA. Foto: Morten Holm (NTB scanpix)
Posten, her illustrert med postkassser, er dømt i EFTA. Foto: Morten Holm (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Posten mener fortsatt ikke at de gjorde noe galt ved å kreve enerett for Post i Butikk, men aksepterer EFTA-domstolens bot på 83,6 millioner kroner.
Fakta om Posten-saken:

* I forbindelse med etableringen av «Post i Butikk» -konseptet i 2000 inngikk Posten Norge en avtale med butikkjedene som ga selskapet enerett på levere pakker via disse.

* Kravet til eksklusivitet ble opphevet i 2006.

* Schenker Privpak klaget forholdet inn for EØS-overvåkingsorganet ESA, som slo fast at Posten i kraft av sin dominerende stilling hadde misbrukt sin markedsmakt.

* Sommeren 2010 ila ESA Posten en bot tilsvarende 102 millioner kroner.

* Posten anket, men EFTA-domstolen ga ESA medhold

* Boten ble justert ned til tilsvarende 83,6 millioner kroner.

* Parallelt med saken for EFTA-domstolen krever Schenker Privpak nesten en halv milliard kroner i erstatning fra Posten.

Onsdag stadfestet EFTA-domstolen overvåkingsorganet ESAs avgjørelse fra 2010. ESA slo fast at Posten brøt med EUs konkurranseregler da de fra 2000 og frem til 2006 inngikk eksklusivitetsavtaler med dagligvarekjeder.

Boten lød den gang på 102 millioner kroner. EFTA-domstolen justerer ned boten til 11,112 millioner euro, som utgjør 83,6 millioner kroner med dagens eurokurs.

– Jeg er skuffet over EFTA-domstolens avgjørelse og tar den til etterretning, men er fornøyd med at ESA-boten er redusert, sier konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge AS.

Høyere priser

Posten Norge ble klaget inn for ESA av den tyske giganten Deutsche Bahn. Datterselskapet Schenker Privpak driver med distribusjon, og striden dreier seg om avtaler Posten Norge inngikk med butikkjeder og kiosker om kun å levere pakker fra Posten.

– Norske forbrukere har betalt høyere priser for færre steder å hente varer de har bestilt over internett, i stedet for å nyte godt av lavere priser og flere hentesteder å velge fra, sier Alexander Wismeth, juridisk direktør for DB Schenker i en kommentar til dommen.

Les også: Fagpressen anklager Posten for overfakturering

Ankes ikke

Etter åtte års gransking slo ESA fast at Posten i kraft av sin dominerende stilling hadde misbrukt sin markedsmakt og dermed brutt artikkel 54 i EØS-avtalen.

Ifølge ESA hadde Posten i perioden 2000 til 2006 hindret Schenker i å tilby norske forbrukere et alternativt distribusjonsnettverk når de handlet på Internett og postordre.

Måten det ble hindret på var gjennom et krav overfor butikkjedene om eksklusivitet for Post i Butikk-konseptet. Posten mente at klausulene om eksklusivitet i avtalene ikke var ulovlige. En dom i EFTA-domstolen i Luxembourg kan ikke ankes.

Skuffet

Det var Posten som anket saken inn for EFTA-domstolen. Pressesjef Hilde Ebeltoft-Skaurud i Posten sier at de fortsatt er uenig i EFTA-domstolens oppfatning, og at Posten avviser et erstatningskrav på 460 millioner kroner som Schenker har fremmet. Saken skal opp i Oslo tingrett.

– Vi mener at erstatningskravet er uriktig. Det mener vi også ESA-dommen er, men vi tar det til etterretning og er skuffet. Vi mener at vi ikke har gjort noe feil, sier Skaurud til NTB.

Posten viser til at det bare var 4.000 av 30.000 mulige utleveringssteder som var omfattet av eksklusivitetsavtalene, og at disse avtalene ble avviklet i 2006.

En halv milliard

Schenker Privpak begrunner erstatningskravet med at Posten har hindret Schenker i å bygge opp et landsdekkende nettverk for pakkepost.

– Dagens avgjørelse fra EFTA-domstolen er bindende for Oslo tingrett i erstatningssaken og tar oss derfor nærmere et positivt utfall der, sier advokat Jon Midthjell, som representerer DB Schenker i saken.

Ifølge juridisk direktør i Schenker påvirkes ikke kravet om erstatning av at Posten nå har trukket seg ut av markedet.

– Posten er fortsatt ansvarlig for alle skadevirkningene av lovbruddet som ble begått i perioden 2000-2006, sier Alexander Wismeth.

Les flere nyheter

Privatøkonomi
Populært