Om kun 13 år vil inntektene fra handlingsregelen falle for alltid, mens utgiftene til velferdgoder vil øke kraftig, viser Finansdepartementets beregninger.

Samtidig vil utgiftene til trygd og velferdsordninger øke kraftig ettersom eldrebølgen flommer over landet de neste femti årene.

Energirådgiver Hans Henrik Ramm påpeker at politikerne vil bli nødt til å bryte handlingsregelen fra rundt 2025 for å dekke de stigende utgiftene hvis man ikke legger om politikken kraftig før den tid.

– Naturligvis er det urealistisk å bygge opp ny gjeld samtidig som Oljefondet består, det vil si at vi vil måtte spise av Oljefondets hovedstol, sa Hans Henrik Ramm til DN.no tirsdag.

- Oljefondet kan være tomt i 2060

– Betydelige tiltak

Ifølge Nasjonalbudsjettet vil budsjettet gå med et underskudd tilsvarende åtte prosent av fastlands-Norges BNP i 2060, som følge av de store velferdskostnadene. Finansminister Sigbjørn Johnsen er klar på at dagens linje ikke kan fortsette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Husk at framskrivingene i nasjonalbudsjettet tar utgangspunkt i en videreføring av dagens velferdsordninger og yrkesdeltakelse, samt at vi følger handlingsregelen. Beregningene viser at vi etter hvert vil måtte gjennomføre betydelige tiltak for å øke inntektene eller redusere utgiftene for å balansere offentlige budsjetter, sier finansministeren til DN.no.

Vil belyse utfordringene

Johnsen sier fremskrivningen i Nasjonalbudsjettet med åtte prosents underskudd viser utfordringene Norge står overfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De langsiktige budsjettframskrivingene som presenteres i nasjonalbudsjettene og perspektivmeldingene er ikke prognoser eller uttrykk for en ønsket utvikling. Tvert i mot er formålet med framskrivingene nettopp å belyse de utfordringene vi vil kunne stå overfor i tiårene framover, sier Sigbjørn Johnsen til DN.no.

Han mener Finansdepartementets fremskrivninger av hvordan dagens politikk vil arte seg i årene fremover er viktige redskap for politikerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er problemstillinger jeg er svært opptatt av, og Norge var tidlig ute med slike framskrivinger. Allerede i 1995 presenterte jeg de første beregningene av det såkalte generasjonsregnskapet i Nasjonalbudsjettet.

Fra trygd til arbeid

Johnsen mener det blir helt sentralt å få flere personer vekk fra trygd og over i betalt arbeid. Han sier at fremskrivningene Finansdepartementet har gjort viser at arbeidsinnsatsen er særlig viktig fremover for å sikre gode velferdsordninger landet har råd til på lang sikt. Han peker på at høy arbeidsinnsats per innbygger gir grunnlag for høye skatteinntekter. Det vil også gi lavere trygde- og velferdskostnader.

– Dersom færre personer mottar trygd og i stedet er sysselsatt, vil også offentlige utgifter til trygder og stønader reduseres. Samtidig gir arbeid trygghet for den enkelte og er en viktig vei inn i fellesskap med andre. Det viktigste svaret på de utfordringene som flere eldre skaper, er derfor arbeidslinja. Flere må stå lenger i arbeid. Pensjonsreformen er i denne sammenhengen svært viktig, mener Johnsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inntektene fra handlingsregelen er ventet å stige i rundt 13 år til, før inntektene ubønnhørlig vil falle. Johnsen påpeker at det ikke er selvsagt at Norge til enhver tid skal bruke alt handlingsregelen gir rom for.

– Husk at handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Den sikrer derfor fondskapitalen, slik at også framtidige generasjoner får glede av oljeformuen. Handlingsregelen bestemmer imidlertid ikke hvordan utgifter og inntekter skal tilpasses fra år til år for å få de løpende budsjettene til å gå opp, sier han til DN.no.

Les også:

- Oljefondet kan være tomt i 2060

- Vi har brukt opp handlingsrommet

- Det er for mange bankfolk i verden

På bena med norsk fiskeolje