Test: Olympus E-PM1

Mye fotoglede i en liten klump

Foto: Teknofil.no
Foto: Teknofil.no

Olympus' lille systemkamera gir mye moro, men kunne prestert litt bedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Olympus E-PM1, også kalt PEN Mini, har blitt PEN-seriens spydspiss når det gjelder fokus på simplisitet og kompakt størrelse. Da Olympus i 2009 lanserte E-P1 som første kamera i PEN-serien, var det for å tilby et alternativ til klumpete og avanserte speilreflekskameraer. De speilløse systemkameraene har spesielt blitt populære i Japan, mens salget i Norge har gått vesentlig tregere. Vil E-PM1 være modellen som får salgstallene til å gå i været for Olympus? Akam har testet hva den er god for.

Masse moro med minikamera

I løpet av tiden undertegnede har testet Olympus E-PM1, har kameraet definitivt vokst seg stort, i sterk kontrast til den svært kompakte kroppen. Kameraet er spennende, ikke på grunn av funksjonene det har - for det er ikke mye - men heller fordi så mye fotoglede er pakket inn i en så liten klump med teknologi. Samtidig ligger kameraet på et fornuftig prismessig nivå, som gjør det aktuelt for mange kompaktkameraeiere å ta steget opp og endelig skaffe seg et systemkamera, hvor de med få unntak vil få et kamera med større sensor og bedre bildekvalitet. Og her kommer vi til et sentralt punkt. De av oss som er virkelige entusiaster, vil kanskje klage på de manglende betjeningshjulene og -knappene som raskt lar deg sette lukkertid, ISO og blender. Undertegnede har på følelsen av at det samme ikke er etterspurt i samme grad blant de som skal ta steget opp, det viktigste er at man har muligheten til å fikle litt med manuelle innstillinger over tid.

Hvilken målgruppe kameraet pekes mot er man nødt til å ha i bakhodet når dommen skal settes. Det forklarer kanskje også enkelte av funksjonene som vi i redaksjonen gjerne omtaler som "billigrask". For oss er som oftest mengden kunstfiltre og diverse obskure motivprogrammer interessant i maks en halvtime - men det kan godt hende andre ser det på en annen måte. Og vi kan selvsagt ikke trekke i karakteren for slikt fiksfakseri, med mindre det gjør tilgangen til andre og viktigere funksjoner vanskelig. På grunn av Olympus sitt smarte menysystem er det ikke tilfelle.

Feiende flotte farger

Den veldig, veldig gode fargegjengivelsen som Olympus E-PM1 gir er ikke bare imponerende i det prissjiktet, faktisk er det ikke mange kameraer som kan varte opp med det samme. Dette tror vi brukerne setter stor pris på, amatør som entusiast. Av andre fordeler er det også verdt å nevne den gode autofokusen, som gjør jobben veldig godt - og skulle du ikke være fornøyd, hjelper Olympus deg godt på vei med smarte løsninger når du skal fokusere manuelt.

Alt er ikke bare rosenrødt med Olympus E-PM1. Vi syns ikke bildekvaliteten utmerker seg, og på støynivå og gjengivelse av høylys og skygger samtidig så skuffer det og henger stort sett ett hestehode eller to bak de andre kameraene vi har sammenlignet med. I tillegg syns vi størrelsen på kameraet har gått utover grepet, som vi ikke er noe særlig fornøyd med. Olympus gir ikke i pose og sekk, men for undertegnede som går rundt med fullformat speilrefleks til vanlig, bidro størrelsen på E-PM1 sterkt til at jeg kunne akseptere noe lavere ytelse på visse områder.

Valuta for pengene

For å si det kort og greit: Olympus E-PM1 gir mye fotoglede for pengene og den gir enda mer glede dersom du velger å kjøpe litt tilbehør og ekstra optikk. Under testen har vi blant annet benyttet oss av den elektroniske søkeren VF-2, samt Panasonic Lumix 20 mm f/1.7. Men vips, da stiger prisen nesten til det dobbelte. Da er det mange andre kameraer som begynner å bli aktuelle, noe som igjen gir nye sammenligningsgrunnlag. Likevel ligger E-PM1 med kitobjektiv på et fornuftig prisnivå, og kamerastørrelse og bildebrikke-størrelse står godt til hverandre. Det skal derfor vanskelig gjøres å finne bedre kameraalternativer som har en så kompakt størrelse. Det er E-PM1s store styrke.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som ønsker et kompakt systemkamera
  • Brukere som vil ta steget opp fra kompaktkameraklassen
  • Brukere som ønsker å betale lite for mye

Passer ikke for:

  • Brukere som krever umiddelbar tilgang til manuelle innstillinger
  • Brukere som tar bilder på høy ISO
  • Sportsfotografering
  • Brukere som er avhengig av god batterikapasitet.

Vil du vite mer?

Les hele testen av Olympus E-PM1 på Akam.no »

Alternativer

  • Olympus E-P3: Toppmodellen i Olympus' PEN-serie, og storebror til E-PM1. Er dyrere enn E-PM1, men tilfredsstiller flere betjeningsbehov som entusiaster nok har.
  • Olympus E-PL3: Dette er kameraet midt mellom E-PM1 og E-P3. Naturligvis er dette også et dyrere alternativ enn E-PM1. Disse tre kameraene ligner veldig mye på hverandre, og det er små forskjeller som skiller dem.
  • Panasonic DMC-GF3: Et kamera som ligner mye på E-PM1 både i størrelse, spesfikasjoner og pris. Er en del av microFourThirds-systemet, noe som gir deg tilgang til et arsenal av passende objektiver. Har ikke mulighet for søker.
  • Sony NEX-3: Sony NEX-3 har en større bildebrikke enn E-PM1 - til samme pris. Riktignok har ikke C3 mulighet for å ha søker.
  • Fujifilm Finepix X10: Dette er Fujifilms kompaktkamera-versjon av X100. Ligger litt over E-PM1 i pris, og hvis du vil ha et systemkamera bør du styre unna denne.
  • Panasonic Lumix DMC-GX1: Denne ligger i prissjiktet over både Panasonics DMC-GF3 og testkameraet E-PM1. Har høyere oppløsning med sine 16 megapiksler. Er også del av microFourThirds-systemet.
  • Nikon J1: Vil du ha noe enda mer kompakt enn E-PM1? Da er kanskje Nikons J1 veien å gå, selv om mindre størrelse ikke betyr mindre pris - J1 er dyrere enn E-PM1.

Les flere artikler fra ABC Penger her

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden