Krever at gasskraftverket stenges

Det gassdrevne kraftvarmeverket ble satt i drift i 2010 for å forsyne raffineriet med elektrisitet og varme. Kraftverket skal fullrenses for CO2 etter en periode med drift av et testsenter. Det er dette statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kaller sitt månelandingsprosjekt.

– Hvis Statoil legger ned raffineriet, tar vi det for gitt at varmekraftverket også stenges. Det er da ikke noen grunn til å opprettholde et ineffektivt og forurensende gasskraftverk. Prosjektet må flyttes slik at det kan rense CO2 fra eksisterende utslippskilder i industrien, sier forbundsleder Lars Haltbrekken.

Lederen av Fremtiden i våre hender, Arild Hermstad, viser til at raffineriet alene står for 3 prosent av norske utslipp og at en nedleggelse vil gi Bård Vegar Solhjell (SV) en flying start som miljøvernminister.

Sluttstrek?

Næringsminister Trond Giske (Ap) vil ikke kommentere spekulasjonene om at driften kan bli stanset og at det i så fall vil bety slutten for regjeringens prestisjeprosjekt.

I en e-post til NTB sier Giske at han ble orientert om den økonomiske situasjonen ved Mongstad under et møte med selskapet i november i fjor. Statoils pressetalsmann Morten Eek sier det ikke er snakk om å bli gitt særbehandling, men de samme vilkår som europeiske konkurrenter.

Les også: Vurderer å legge ned Mongstad

Statoil mener seg rammet av særskatter som andre slipper unna, blant annet gjennom avgift på kraft gjennom ordningen med grønne sertifikater.

Etter store overskudd for raffineriet på midten av 2000-tallet, har det vært underskudd hvert år siden 2009. Samlet for de tre siste årene er underskuddet på 9,2 milliarder kroner.

– Ikke mitt bord

Giske viser til at Statoils klager i all hovedsak ligger under andre departementer enn hans.

– Vi lytter til Statoil og tar argumentene med oss i vårt videre arbeid. Men ordningene som selskapet er opptatt av, ligger under Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Dette gjelder blant annet spørsmål om CO2-avgift og elsertifikater, sier Giske.

Raffinerimarginene har rast i årene etter at finanskrisen slo til i 2008. Differansen mellom råvarepris og prisen på ferdige produkter til markedet, som bensin, diesel og plastprodukter, blir stadig mindre. Det er overkapasitet i raffineribransjen og lavere etterspørsmål etter bensin i USA og Europa.

Statoil sier at det ikke er fattet noen beslutning om nedleggelse, men understreker at alle anlegg på sikt må drives i pluss.

Reaksjoner

Reaksjonene på Stortinget er delte, og følger partiene syn på gasskraftverk. Venstre sier som miljøbevegelsen at Statoils milliardtap er spikeren i kista for månelandingsprosjektet.

– Skrinlegg gasskraftplanene én gang for alle. Regjeringen må droppe prestisjen og bruke rensepengene på bedre prosjekter andre steder, sier partileder Trine Skei Grande.

Les også: Giske i krisemøte om Mongstad

Høyres Nicolai Astrup viser til at partiet to ganger har tatt opp situasjonen for oljeraffineriet i spørretimen, uten at noe er skjedd. Han mener Statoil rammes av forskjellsbehandling og er pålagt avgifter som andre slipper.

– Er dette punktum for månelandingen? Hele ideen om et renseanlegg er jo tuftet på at det finnes et raffineri der. Om Statoil legger ned, må det minst bety at proppen trekkes ut for planlegging av et fullskala renseanlegg. De tre milliardene som er tenkt brukt innen 2016, må i så fall trekkes tilbake, sier Astrup.

Frps Per-Willy Amundsen mener at Statoil tynges urimelig av norske særavgifter og at tanken om å kutte to tredeler av CO2-utslippene på hjemmebane innen 2020 er totalt urealistisk.

Les flere nyheter