Slik får du mer enn «et moderat» lønnsoppgjør

- Den smarte forhandler påpeker hvorfor det er i arbeidsgivers interesse at den ansatte skal få flere fordeler (foto: Colourbox).
- Den smarte forhandler påpeker hvorfor det er i arbeidsgivers interesse at den ansatte skal få flere fordeler (foto: Colourbox).

Lønnsforhandlinger handler ikke bare om høyere lønn - sørg for å få fetest mulig totalpakke. Les ekspertrådene!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Behov for mer penger utbetalt i måneden er ikke et argument som sjefen kjøper, sier Sigurd Knudtzon i Simonsen Advokatfirma.

Knudtzon har lang erfaring som advokat innenfor arbeidslivet, og er ekspert på lønnforhandlinger.

Med høysesong for lønnssamtaler mener han mange arbeidstakere kan være tjent med å analysere egen posisjon i forkant av samtale med sjefen.

- Hvis arbeidsgiver er avhengig av deg som ansatt, styrker det din forhandlingssituasjon. Dersom arbeidsgiver har alternativer og ikke trenger deg for å lykkes, bør er en være forsiktig med å kreve mye, påpeker Knudtzon

Moderat lønnsoppgjør

I slutten av februar la Statistisk sentralbyrå frem rapporten «Grunnlaget for inntekstoppgjørene 2012». Ådne Cappelen i SSB påpekte at det ligger an til å bli et moderat lønnsoppgjør i 2012.

Knudtzon er enig i at det ikke er tiden for de store lønnshoppene, men påpeker at det kan være tid for å få dekket andre behov og interesser. Nøkkelen er ifølge advokaten å ikke tenke på seg selv, men motparten.

- Den smarte forhandler påpeker hvorfor det er i arbeidsgivers interesse at den ansatte skal få flere fordeler, sier advokaten.

- Mobil er en nødvendighet

Knudtzon påpeker at finansiert mobilforbruk ofte er i arbeidsgivers interesse.

- Idag er alle mer eller mindre i servicebransjen. Flere arbeidsplasser trenger et godt kommunikasjonssystem. Å få dekket mobilbruk bør ikke anses som et frynsegode, men snarere en nødvendighet. Spesielt idag hvor skillet mellom jobb og privatliv hviskes ut, sier Knudtzon.

- Mobil koster lite for arbeidsgiver, men betyr mye for arbeidstaker, påpeker forhandlingseksperten.

Her er noen av de viktigste individuelle frynsegodene:

  • Utdanning: Har du utgifter i forbindelse med jobb eller jobbrelatert utdanning, kan du la arbeidsgiver dekke utgiftene i stedet for å kreve lønnstillegg. Du kan få støtte til inntil 20 måneders fullt studium skattefritt (fire studiesemestre). Husk vilkårene, blant annet ett års ansettelsestid før utdanningen starter.
  • Barnehage: Hvis arbeidsgiver har gått inn som andelshaver i barnehagen, er gratis barnehageplass skattefri. Ved ordinær barnehageplass kan arbeidsgiver skattefritt dekke utgifter som overskrider maksimalpris (2.330 kroner).
  • Firmabil: Den skattepliktige fordelen settes til 30 prosent av bilens listepris opp til 270.600 kroner og 20 prosent av det overskytende. Biler over tre år (i 2012: registrert i 2008 eller tidligere) verdsettes til 75 prosent av listepris som ny. Kjører man mye privat, er firmabil lønnsomt nesten uansett.
  • Forbruks-, bolig- eller billån: Rentefrie smålån er skattefritt, men bare dersom lånesummen er maks 47.530 kroner og lånet skal tilbakebetales innen 12 måneder. Dermed kan man slippe dyrt forbrukslån. Ved større lån: Fordelen av å få lån med gunstig rente (mai-juni 2012: 2,25 %) er også skattefritt.
  • Arbeidsgivers sparing til pensjon er ikke skattepliktig for de ansatte.

(Kilde: Skattebetalerforeningen)

- Ipad har stor symbolverdi

Knudtzon understreker at poenget er å bruke fantasien.

- Treningavtale, gratis frukt og nettbrett er alle goder som har en stor symbolverdi og koster lite. Her bør en som ansatt appellere til motpartens følelser. Argumenter som at et nettbrett vil kunne øke rekrutteringen, er et av eksemplene Knudtzon trekker frem.

- Det er ikke lenge siden mange lo av fruktavtaler og argumenter som at gratis frukt opprettholder energinivået på arbeidsplassen og reduserer risikoen for fravær. Idag har dette blitt et standardgode på mange arbeidsplasser, påpeker advokaten.

Knudtzon mener det ofte kan være vanskelig å forhandle om lønn på steder som i offentlig sektor, der lønn ofte er tariffbasert.

- Offentlig sektor kan ikke alltid konkurrere med lønn, men ofte med andre tilbud. Ansatte kan for eksempel argumentere for at en blir en bedre medarbeider om en får delta på kurs og delstudier, påpeker Knudtzon og understreker at unge er vel så interessert i utviklingsmuligheter som noen kroner ekstra i måneden.

Advokaten påpeker at et faglig påfyll med nye ideer og inspirasjon ofte er i arbeidsplassens interesse.

Ny jobb

Dersom lønnsforhandlingene gjelder en ny jobb, har Knudtzon disse rådene:

  • Utsett diskusjonen om kompensasjon til etter at du har mottatt tilbud om ny stilling.
  • Etter at arbeidsgiver presenterer et tilbud og angir en lønn, vær stille i cirka 30 sekunder. Da kan du bli tilbudt høyere lønn, eller arbeidsgiver kan signalisere fleksibilitet på dette punktet.
  • Ikke kommenter lønnstilbudet umiddelbart. Snakk heller om sider ved stillingens ansvar, og på hvilken måte du mener at du kan være en fordel for organisasjonen.
  • Uttrykk deretter at du synes at lønnstilbudet fremtrer som noe konservativt, selv om stillingen som sådan fremtrer som attraktiv. Si at du vil tenke igjennom forslaget, og gjerne vil komme tilbake neste dag.
  • Kom til enighet om lønnen og økonomiske betingelser, før dere diskuterer andre fordeler.
  • Vær forsiktig med å komme med et for høyt mottilbud.
  • Uansett hva tilbudet er ikke aksepter dette umiddelbart. Be om å få tenke gjennom tilbudet.
  • Hvis selskapet ikke kan imøtekomme lønnskravet ditt, og du absolutt vil ha jobben, be om andre former for kompensasjon. Eksempler kan være: en engangskompensasjon, bonusordninger eller utvidet ferieordning.

Les også:

Sikrer seg kjempelønnshopp

Festen fortsatte for finanstoppene

Knalltro på norsk økonomi

Flere rike nordmenn fristes av utlandet

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden