Meny

- Gresk konkurs rykker nærmere

– BESTE FOR HELLAS: Sjeføkonom Øystein Dørum tror utfallet blir en ordnet omstrukturering av gjelden i Hellas. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En snarlig og ryddig gresk konkurs vil være det beste for Hellas og eurosonen, mener sjeføkonom Øystein Dørum.

Tiden er i ferd med å renne ut for Hellas. Landet har fortsatt ikke klart å få på plass en avtale med långiverne om et nytt kriselån på 130 milliarder euro. I mars forfaller 14,5 milliarder euro i gresk statsgjeld til betaling.

– Og konkursen rykker nærmere, konstaterer sjeføkonom Øystein Dørum i morgenrapporten fra DNB Markets tirsdag.

Mandag reagerte flere av topplederne i eurosonen på at regjeringspartiene i Hellas fortsatt ikke har klart å bli enige om budsjettkuttene som må til for å få på plass en låneavtale med den såkalte troikaen, som består av EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet IMF.

Forhandler på overtid

Mens regjeringspartiene forhandlet på overtid av overtiden mandag, måtte det planlagte møtet mellom finansministrene i eurosonen mandag utsettes til senere i uken. Den opprinnelige planen med møtet var å få på plass den endelige låneavtalen med Hellas.

Ifølge Financial Times vurderer Frankrike og Tyskland nå et forslag om at utbetalingene fra troikaen settes på en sperret konto. Slik vil de sikre at långiverne får betaling, mens resterende blir holdt tilbake dersom myndighetene ikke implementerer budsjettiltakene som kreves.

Omstrukturering

Dørum i DNB Markets tror det eneste utfallet til slutt er en ordnet restrukturering av gjelden.

– Vi har i ett og et halvt år fastholdt at en gresk konkurs, i betydningen restrukturering av statsgjelden, er uunngåelig. Hellas’ gjeld er så stor at landet vanskelig kan klare å betjene den, langt mindre betale den tilbake, skriver Dørum i morgenrapporten fra DNB Markets.

Grekerne skal riktignok være nær en avtale med private banker om frivillig restrukturering av deler statsgjelden. Men troikaen krever også at landet forplikter seg til kraftige budsjettinnstramninger før krisepakken på 130 milliarder euro blir en realitet. Hellas klarte ikke å nå budsjettmålene i 2011, og nå krever derfor långiverne at regjeringen vedtar enda større kutt i revidert budsjett for 2012.

Et tiår med kutt

Dørum peker imidlertid på at beregninger fra IMF viser at Hellas etter et tiår med budsjettkutt, privatisering av statseide selskaper og reformer fortsatt vil ha en statsgjeld på over 100 prosent av brutto nasjonalproduktet i 2020. Et gjeldsnivå som fortsatt ikke vil være et bærekraftig for landet.

– Dermed vil Hellas måtte leve med fare for nye runder med mistillit, høye renter og stengte dører i lånemarkedet i hvert fall frem til da, skriver Dørum.

– I tillegg synes det greske samfunnet å mangle den sosiale konsensus og de institusjoner som er nødvendige for å gjennomføre og ikke minst leve med de betydelige innstramninger som kreves for å få statsfinansene på rett kjøl etter å ha levd på forskudd i fire tiår, legger han til.

Han mener det handler både om myndighetenes evne til å få inn inntekter og fordele utgifter, men også om «folkets aksept av nødvendigheten av å betale skatt». Alt dette må på plass i en tid der budsjettkutt går ut over velferdstjenestene og skaper svikt i kjøpekraften og økonomisk akvititet. Dørum viser til at bnp har falt med 12 prosent de siste tre årene, mens ledigheten har steget fra 8 til 19 prosent.

Brannmur snart på plass

– Derfor har vi, og andre, ment at det beste både for Hellas og eurosonen, ville vært en snarlig og «ryddig» gresk konkurs, slik at gjelden kunne reduseres til et bærekraftig nivå (60-80 prosent av bnp) og en viktig usikkerhetsfaktor kunne ryddes av veien, skriver Dørum.

Han mener en slik restrukturering imidlertid forutsetter en skikkelig brannmur, slik at andre euroland unngår å havne i samme situasjon som Hellas. ECBs treårige lånepakke på nærmere 500 milliarder euro før jul og varsel om ytterligere treårslån i slutten av denne måneden vil ifølge Dørum kunne fungere som en slik brannmur.

– Pakken har både bedret finansieringssituasjonen for gigantene Italia og Spania, jevnfør nedgangen i deres lånerenter siden årsskiftet, men også bankenes finansieringssituasjon, slik at de er mindre utsatte ved en eventuell konkurs. En gresk konkurs nå vil verken være en stor overraskelse, eller uhåndterbar. Greske statslån prises rundt en femdel av pålydende, skriver Dørum.

Les også:

Merkel: Kan ikke godta at Hellas går konkurs

Frykten øker for Hellas-konkurs

Byggeboom i Asia varsler ny finanskrise

Begeistring og skuffelse på Børsen

Les flere artikler fra ABC Penger her

Les flere nyheter her

Privatøkonomi
Populært