Meny

- Mobilskatten er urettferdig

LAVERE PRISER og abonnementer med fri bruk bør få konsekvenser for beskatningen. For det er åpenbart at det meste av bruken for mange foregår i arbeidssituasjonen, og at privat bruk ikke medfører noen merkostnad, mener forslagsstillerne. Foto: Scanpix
LAVERE PRISER og abonnementer med fri bruk bør få konsekvenser for beskatningen. For det er åpenbart at det meste av bruken for mange foregår i arbeidssituasjonen, og at privat bruk ikke medfører noen merkostnad, mener forslagsstillerne. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter bare seks år er reglene kraftig utdatert, mener Venstre.

Fra og med 2006 ble det innført sjablonbeskatting av mobil, fasttelefon og bredbånd som blir betalt av arbeidsgiver. Det medførte en del protester, men reglene var fornuftige da de ble innført, mener Venstres representanter. Siden den gang har imidlertid utviklingen i mobilverdenen har gått fort.

– Mobilbeskatningen er blitt gammeldags og er ikke tilpasset dagens bruk, sier Venstre-representant Borghild Tenden til Dagensit.no.

Sammen med Trine Skei Grande har hun lagt frem et forslag til en ny gjennomgang av ordningen for Stortingets finanskomité.

Ingen ekstra kostnad?

I sitt forslag påpeker Venstre-representantene at svært mange bedrifter nå utelukkende bruker mobiltelefoner og ikke lenger har fasttelefon på arbeidsplassen. De fleste bruker dessuten samme mobil på jobben og privat.

Videre påpekes det i forslaget at prisene knyttet til mobilbruk har falt kraftig, og at mange abonnementer nå i praksis gir fri bruk av mobilen. Arbeidsgiveren har derfor i praksis ikke noen ekstrakostnader knyttet til privat bruk av mobilen.

– Det er således svært tvilsomt om dette lenger kan kalles en naturalytelse som bør beskattes, heter det i forslaget.

Reglene fra 2006 sier at de første 1.000 kronene ikke beskattes, men at man må betale inntektsskatt på de neste 4.000 kronene hvis arbeidsgiver dekker ett kommunikasjonsmiddel, og de neste 6.000 kronene hvis arbeidsgiver dekker to eller flere, for eksempel mobil, fasttelefon og internett.

Som eksempel trekker forslagsstillerne frem et bedriftsabonnement som for 2.076 kroner i året i praksis gir fri bruk av mobiltelefonen, både for samtaler, medlinger og datatrafikk i Norden. Dette utløser en fordelsbeskatning av 1.076 kroner med dagens regelverk. Forslagsstillerne mener det er åpenbart at det meste av bruken for mange foregår i arbeidssituasjonen, og at privat bruk ikke medfører noen merkostnad.

Kalkulator: Beregn hva du må betale i skatt for bruk av mobil

– Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av kostnader knyttet til bruk av mobiltelefon bør oppheves, konkluderes det.

Tror på støtte

Venstre-representantene mener situasjonen kan være noe annerledes for andre kommunikasjonsmidler dekket av arbeidsgiver, men at forholdene er endret også her i forhold til pris og arbeidsgivers krav til tilgjengelighet.

– Ikke minst tilsier utbredelsen av nettbrett, smart-telefoner og bærbare pc-er at grensedragningen av hva som er fordel og ikke av for eksempel arbeidsgiverbetalt bredbånd i egen bolig kan diskuteres. I det minst bør beløpsgrensene heves fra når skatteplikt inntreffer, mener Tenden og Skei Grande.

Tenden tror forslaget vil få støtte og føre til en ny gjennomgang av reglene.

– Jeg ser ikke argumenter for ikke å støtte dette, da er det bare vrang vilje, sier hun.

Les også:

Tele2-sjefen reagerer på Telenors Ludo-lokking

Norsk tastatur vil gjøre mobilen til en ekstra-pc

Google-guru: Nettskyen utfordrer sikkerheten

Foreldre gikk i smurfebær-fellen

Les flere artikler fra ABC Penger her

Les flere nyheter her

Privatøkonomi
Populært