
Thons heteste gründertips

Olav Thon forteller hvordan han gikk fra bondesønn til Norges rikeste. Og hvorfor han står igjen, mens hans tidligere konkurrenter er borte.
Det var en fullstappet sal som møtte eiendomsnestoren Olav Thon på Handelshøyskolen BI i Nydalen. De skulle få høre historien, og rådene fra en mann som har hatt en fantastisk karriere.
- Hvordan har det seg at en bondegutt fra en trang fjellbygd og med begrenset skolegang, sier... ja Trygve Hegnar sier mye rart, men han sier at jeg er Norges rikeste, bortsett fra Jon Fredriksen, som verken er norsk statsborger eller bosatt i Norge. Hvordan har det hendt? sier Thon til et svært lydhørt publikum.
Rikdomskilden: En enkel observasjon
Thon forteller at han ikke hadde noen forbindelser å bygge på, bare en undring på hvordan gårdene i hjembygden hadde blitt solgt for mye mindre summer enn en generasjon tidligere, og egenstudier som viste at eiendomsprisene hadde gått oppover i århundrer.
- Det bør dere også gjøre, resonnere over de nære ting, sier Thon, som kaller dette for ”ganske enkel tenking”.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenThon regnet med at prisoppgangen neppe ville stoppe akkurat da han ble født, og holdt på den filosofien etter at han kjøpte sin første bygård, Carl Johansgate 5 og 7. Han forteller om konkurrenter som kjapt ville solgt gården igjen hvis de fikk et noe høyere bud. Selv har han nesten aldri solgt.
- Hvor er alle de konkurrentene blitt av? De som er i markedet nå, har kommet de siste 15-20 år, men blant dem som har sett den langsiktige trenden er jeg en ensom svale. Man må ha langsiktighet i stort sett alt det man gjør. Det kan noen ganger lønne seg å ta rask profitt, men å kjøpe, utvikle og gjøre mest mulig ut av det man har fått i hendene kaster mye mer av seg. Det må være det som skiller meg ut, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenThons kamp
Thons andre budskap til mulige unge gründere handler om byråkrati, og han er dypt bekymret for utviklingen i Norge og resten av den vestlige verden.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Når man bygger en bedrift får man all verdens vanskeligheter med myndighetene. Man må være forberedt på at det er et merkelig konfliktforhold mellom et intenst ønske om å få mest mulig penger ut av bedriftene vi driver, men samtidig dette ønsket om å begrense og regulere og bestemme alt mulig, sier Thon, og viser til at han ved et par anledninger har bekjempet byråkrati - og noen ganger vunnet.
Thon har blant annet opplevd å få planer ved Bogstadveien utsatt i et år på grunn av en dør han ville utvide med 70 centimeter.
- Det viser litt hva dere må være forbedt på å kaste dere ut i hvis dere skal drive forretning her i Norge. Jeg tror det er en sykdom, en farsott som har kommet over den vestlige verden, sier Thon.
Spesielt for eiendom?
BI-rektor Tom Colbjørnsen sier seg enig med Thon i at byråkratiet og kontroll-tendensen i samfunnet øker.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg synes han er god til å forklare at det er sammensatt. Vi bruker stadig mer på kontroll og tilsyn og vi ser konturene av det jeg har kalt ”finn fem feil-samfunnet”, men det gjelder å ikke bli slått ut av det, sier han.
- Man hører jo også at Norge er et lett land å starte bedrift, med få skjemaer. Er reguleringen mer fremtredende i byggbransjen, der Thon opererer, enn ellers?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er varierende, men en økende tendens, mener Colbjørnsen.
Større muligheter nå
Thon avsluttet foredraget med positive toner, på tross av et byråkrati han mener man må både ”bekjempe og klappe på skulderen”.
- Jeg håper mitt ringe eksempel som gründer viser at mulighetene likevel er der, og de er like store i dag, kanskje mye større enn da jeg startet. Utfordringene ligger i å la privat initiativ å utvikle seg, sier han.
Studentene bet seg da også mest merke i mulighetene Thon snakker om, og eksempelet han står for med sitt gründerskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det gir inspirasjon å se hvordan han har fått det til, utifra ingenting, sier Anita Sundby, som studerer markedskommunikasjon ved BI.
- Man får mer pågangsmot, sier Øystein Vaagan, som studerer entreprenørskap.
De mener konkurransen nå er knallhard, og at man må ha svært gode ideer for å lykkes. Men samtidig ligger svært mange muligheter åpne, og det er økende aksept for å prøve seg på nye ting.
Les også:
Kjos skal fly billigst i verden