Tør ikke fortelle folk hvor mye aksjemarkedene kan stige

Aksjefondsjef Lasse Ruud blir smått opprømt når han viser til hvilke historiske oppgangsperioder aksjemarkedet har hatt etter perioder som ligner den vi er inne i nå. Foto: Scanpix
Aksjefondsjef Lasse Ruud blir smått opprømt når han viser til hvilke historiske oppgangsperioder aksjemarkedet har hatt etter perioder som ligner den vi er inne i nå. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Folk ville tro vi var klin gærne. Men jeg kan si så pass at en gyllen sjanse som dette, har man bare hatt tre av siden 1899, sier fondssjef.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kalkulatorer

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Fondsportefølje
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

2011 ble nok et år med dårlig avkastning i aksjemarkedet. Selv for den langsiktige fondsparer blir det stadig vanskeligere å beholde troen på fremtidig avkastning.

Allerede har perioden bak oss fått tilnavnet «Det tapte tiår». Og ikke uten grunn. Den som investerte en krone i globale aksjemarkeder i år 2000, vil i dag i snitt sitte med aksjerverdier for 88 øre. Og da er ikke engang inflasjonen tatt med i regnestykket.

- Og det er jo ikke noe festlig, konstaterte administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening, Lasse Ruud da han i dag la frem årsstatistikken for 2011.

Det virkelig lange perspektiv

Den deprimerende statistikken kan imidlertid forvandles til den rene lykkepille om man ser lenger bakover enn de 12 årene siden årtusenskiftet. Mye lenger bakover.

Fondssjefen viste i dag til statistikk for verdens aksjemarkeder helt tilbake til nyttårsaften 1899 (utarbeidet av Dimson, Marsh og Stauton). Den viser ifølge Ruud hvilken eventyrlig avkastning som har fulgt nettopp slike lange perioder med negativ avkastning som man har hatt nå (artikkelen fortsetter under grafikken).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grafikken viser avkastningen i 10 års rullerende perioder siden 1899. Inkludert den siste finanskrisen har det bare skjedd fire ganger at en krise har vart så lenge at tiårsavkastningen har vært negativ, også når man justerer for inflasjon. Foto: VFFGrafikken viser avkastningen i 10 års rullerende perioder siden 1899. Inkludert den siste finanskrisen har det bare skjedd fire ganger at en krise har vart så lenge at tiårsavkastningen har vært negativ, også når man justerer for inflasjon. Foto: VFF

Statistikken viser at det bare tre ganger tidligere i historien har vært perioder der man - som nå - har hatt negativ avkastning selv med ti år eller lengre horisont i markedet. Det var rundt 1920, like etter 2. verdenskrig, på 1970-tallet og nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Duket for hevn

Fellesnevneren for alle disse periodene med historisk unormal lav avkastning, er at de har blitt fulgt opp av perioder med unormalt høy avkastning.

- Næringslivet har en tendens til å ta revansj i kjølvannet av de unormalt dårlige periodene, konkluderer Ruud.

VFF-sjefen gjentar riktignok gang på gang frasen alle som selger fond og aksjer skal kunne utenat: «Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har alltid ment at man minst må ha fem års horisont hvis man skal spare i fond - og det er helt uavhengig av hvordan det har gått de siste årene. Men selv om man legger inn fem år, kan vi ikke garantere en skitt i avkastning. Vi kan ikke garantere det om man legger inn 100 år for den saks skyld, det kan ingen. Men...

- Men?

- Men hva er forutsetningen for at noen vil investere i aksjer og dermed i næringslivet? Jo, at pengene vil vokse mer der enn i banken. Hvis ikke ville ingen investert i næringsvirksomhet. Og da ville man fått tomme butikker og ingen ville hatt jobber. De som tror på det scenarioet bør kjøpe seg land og settepoteter og begynne naturalhusholdningens tilværelse. Men vi tror de tar feil, sier VFF-sjefen.

- Men hva med krisen i Europa? Det snakkes om generasjoner med arbeidsledig ungdom. I så fall er kanskje ikke settepotet-scenarioet helt utenkelig likevel?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi kan som sagt ikke gi noen garantier. Men selv om det kan bli harde tider, med nye benbrudd i markedet i årene som kommer, tror vi utgangspunktet er godt for videre vekst på lang sikt, fremholder Ruud - og peker på at spådommer om aksjemarkedets død har kommet i kjølvannet av tilsvarende uværsperioder før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lukrativt på sikt - superlønnsomt etter nedgang

Det er imidlertid utvilsomt godt dokumentert at aksjemarkedet historisk sett har gitt bedre avkastning enn pengene i banken. Plasserte man én krone i aksjer nyttårsaften 1899, ville den ifølge den samme statistikken ha vokst til 3 kroner og 60 øre i dag i banken. I aksjemarkedet ville imidlertid pengene ha vokst til hele 89 kroner i samme periode. Den andre vesentlige forskjellen mellom de to er at verdiene av bankinnskuddet har steget jevnt og trutt, mens aksjene har gått gjennom dype bølgedaler og via høye topper underveis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er slikt som gjør VFF-sjefen trygg på at også fremtiden vil belønne dem som er villig til å ta på seg risiko - forutsatt vilje, psyke og evne til å tåle svingningene underveis.

Men det som virkelig får det til å glinse i øynene på VFF-sjefen - tilsynelatende paradoksalt - er nettopp aksjemarkedets elendige statistikk for de siste 12 år.

- Disse nedgangsperiodene - lange eller korte - har vært fulgt av gyldne perioder for den langsiktige sparer. De som kan gå inn i markedet nå har egentlig griseflaks, for denne muligheten oppstår ikke veldig ofte, sier Ruud, og henviser igjen til statistikken.

Ruud kan samtidig berolige de som ikke har penger å investere i dag. Muligheten er neppe borte i morgen.

- Slike perioder varer en stund, så du behøver liksom ikke gjøre investeringen denne onsdagen. Hvor lenge nedgangen vil vare vet vi ikke - men vi tror den vil bli avsluttet og at privateid næringsliv igjen får ny næring til å spire. Drømmen for en virkelig fondssparer er faktisk mange elendige år hvor man kan investere - slik at man er ringt inne når markedet tar sin revansj, argumenterer Ruud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tør ikke vise statistikk

VFF har ikke akkurat aversjon for å vise til statistikker over langsiktig utvikling i aksjemarkedet. Men noen statistikk som viser historisk avkastning i perioden etter en sjeldent lang årrekke med negativ avkastning, har de ikke engang turt å publisere.

- De periodene har vært så heftige at folk ville si at vi er klin gærne - fundamentalister! Men erfaringsmessig har de som har påtatt seg aksjemarkedets risiko i mørkeperidoene fått godt betalt, så pass kan vi si - fastslår Ruud så nøkternt bare en fondssjef kan.

Les også:

Det beste rådet når Børsen raser

Bevisstløse sparere

Tjener fett på å investere i utakt

Ofrer millionlønn for lys idé

Les flere artikler fra ABC Penger her

Les flere nyheter her