Test: Pentax 645D: Feier det meste av banen

I filmens dager var drømmen om mellomformat ikke helt virkelighetsfjern for de fleste av oss. Selv om man hadde dårlig råd fantes det muligheter i form av billige merker som Kiev eller Seagull, eventuelt kunne man satse på brukte kameraer fra Rolleiflex, Yashica, Bronica, eller et utall andre. Var man riktig kul hadde man Mamiya eller Hasselblad, eller noe annet som kostet en formue nytt, men som fremdeles var mulig å få til en halvfornuftig penge på bruktmarkedet. Eller Pentax, som hadde systemer for både 6x4,5 cm og 6x7 cm negativstørrelse.

Nå for tiden er alt digitalt, og digitalt mellomformat bare å glemme for de fleste av oss. Det er så dyrt at selv med det billigste utstyret for øye må man legge igjen trekvart studielån for å ha en brukbar pakke. Det er ikke uten grunn at Akam aldri har testet et digitalt mellomformatkamera.

Inntil nå. Det tok et knapt år å få det til, men vi har endelig fått inn nordens eneste testeksemplar av Pentax 645D til test. Gamle sikleskader blir som nye.

Pentax 645D er ikke et kamera som trives i hendene til nybegynnere, og det er det selvsagt heller ikke laget for å gjøre. Dette er først og fremst et arbeidsverktøy, noe prisen og salgstallene i Europa burde tilsi. Når det er solgt 500 eksemplarer av et kamera på et helt kontinent, og det anses som bra, er det ganske klart at det ikke er noe for hvermannsen det gjelder.

Les hele testen:

Fysisk

Praktisk bruk

Bildekvalitet

Med 645D har imidlertid Pentax gjort noe smart. Det er selvsagt begrenset hva de kommer til å tjene på dette, men hva så? Et mellomformatkamera med denne kvaliteten, og til denne prisen - som faktisk er lav i forhold til kvaliteten - er en svært god ambassadør for merket, og det finnes knapt en bedre måte å annonsere at "dette kan vi" for et teknologiselskap. Bugatti tapte for eksempel penger på hvert eneste eksemplar de solgte av Veyron, men takket være den har de fått veldig mye oppmerksomhet.

Fysisk:

Pentax 645D er bygget med den tradisjonelle Pentax-kvaliteten, og tåler en god omgang juling. Vi finner få ting å påpeke i negativ retning, og de vi finner er langt fra avgjørende. Veldig bra!

Praktisk bruk:

Heller ikke her er det store feil å finne, men noen små mangler som trekker litt mere ned. Ting som LiveView, bildestabilisator og videoopptak finner du ikke på dette kameraet, men det meste av det det har er preget av den sedvanlige Pentax-omtanken.

Bildekvalitet:

Utmerket bildekvalitet, i all hovedsak, men bommer ganske grovt på autohvitbalansen. Undereksponerer en del, og får derfor problemer med dynamikkomfanget. Til dels mye bildestøy i forhold til brikkestørrelsen, men alt dette tilgir vi på grunn av den fantastiske detaljgjengivelsen. Det hører også med i vurderingen at dette er et kamera tiltenkt proffer som vet hva de gjør - ikke amatører som må ha et kamera som holder dem i lanken.

Valuta for pengene

Pentax 645D er rimelig i forhold til andre kameraer av samme type, men det koster tross alt sine grunker, og ikke rent få av dem. Dermed er det behov og budsjett som avgjør hva slags valuta for pengene man får ut av dette. Kjøper du deg en 645D uten å vite hva du gjør, har du lagt det store egget og kommer etter alle solemerker til å besøke nærmeste fotobrukthandel. Har du dine behov klart for deg, og vet hva kameraet kan og hvordan du skal få det til å gjøre det, har du et arbeidsredskap av klasse.

645D er imidlertid udiskutabelt i en helt annen klasse enn de fleste kameraer, enten på pris, eller på ytelse, og må vel da kunne sies å være mye for pengene.

Alternativer

Det finnes ikke mange reelle alternativer det ute, men noen er det jo:

• Hasselblad H4D-40: Samme oppløsning som 645D, men med en pris som er halvannen gang så høy. Likevel, Hasselblad er ikke akkurat kjent for dårlig kvalitet, så for noen kunder er den prisen kanskje verdt det.
• Hasselblad H4D-31: Koster "bare" ca 10 000 kroner mer enn 645D, men har til gjengjeld "bare" 31 megapiksler.
• Leica S2: Oppløsningen er på S2 noen megapiksler lavere enn 645D, men til gjengjeld er prisen ikke langt unna det dobbelte. Uten objektiv.
• Mamiya 645DF med bakstykke: Her får man et kamera man kan sette ulike bakstykker på, akkurat som med Hasselblad H4D, og i 22-megapikslersversjonen av dette må man ut med ca 78 000 kroner, objektiv inkludert. Skal man ha utgaven med 40 megapiksler, for å holde sammenligningen med 645D, blir prisen mye, mye høyere - sannsynligvis noe rundt det dobbelte av 645D.

Styrker og svakheter

Pluss

• Fantastisk detaljgjengivelse
• Alt i alt svært god bildekvalitet
• Stor og klar søker
• Mange funksjoner for proffene
• Relativt godt utbygget system
• Solid bygget
• Billigere enn konkurrentene

Minus

• Relativt mye bildestøy
• Svak autohvitbalanse
• Undereksponerer noe
• Mangler LiveView og videoopptak
• Ingen form for bildestabilisator
• Litt svakt dynamikkomfang
• Ganske dyrt

Passer for:

• Brukere som trenger et proff-nivå mellomformatkamera på begrenset budsjett.
• Brukere som har full kontroll på hvordan man bruker et arbeidsverktøy av et kamera som dette.
• Brukere som trenger fabelaktiv bildekvalitet i et solid kamerahus.

Passer ikke for:

• Brukere som ikke har profesjonelle behov eller budsjett.
• Brukere som ikke har nødendig kunnskap og erfaring for et slikt kamera.
• Brukere som trenger superlange teler.
• Brukere som har dårlig rygg og ikke klarer å bære på dette.

Konklusjon

Pentax 645D er agressivt priset av Pentax, og ligger således litt i skjæringspunktet mellom proffnivå og velbeslått entusiastnivå. Så langt er det nok helst proffer som har vært kjøperne, men det går ikke an å stikke under stol at dette nok er et kamera som også apellerer til de entusiastiske amatørene med penger på bok. Og der er gjerne et enda større marked enn det rent profesjonelle.

Pentax 645D er et svært godt kamera, det er det ingen tvil om. Det bærer preg av å være solid konstruert, har avanserte og gjennomtenkte funksjoner, og bildekvaliteten er - men noen små irriterende hår i suppa - avsindig bra. Prisen er nok for høy for de fleste av oss, men sammenlignet med hva du må ut med for et tilsvarende kamera fra en annen produsent, er det rett og slett ganske rimelig.

Vi var lenge i tvil om vi kunne anbefale Pentax 645D eller ikke. At kvaliteten var på plass val vi ikke i tvil om, men kan vi anbefale folk å bruke nærmere hundre tusen kroner på et kamera? Ja, tatt i betraktning prisen på alternativene, så kan vi det, var det vi falt ned på. 645D kan selvsagt ikke anbefales ukritisk til alle - kanskje ikke engang en særlig stor gruppe - men er du først i markedet for noe på dette nivået, skylder du deg selv å ikke se bort fra Pentax 645D. Til det er det for bra - og faktisk også for billig, tro det eller ei.

Les flere artikler fra ABC Penger her

Les flere nyheter