Økokrim vil unnta hvitvaskings-registeret fra ny personvernlov. De ønsker ikke å måtte vurdere om informasjonen de får, er nødvendig å lagre, skriver Aftenposten.no.

Tusenvis av nordmenn har hvert år blitt innrapportert til Økokrim, for mistanke om mulig hvitvasking eller terrorfinansiering. Dette gjelder både personer som har overført penger og har fått penger.

Navnene blir lagret i et hvitvaskingsregister hvor det var 32.000 forskjellige registreringer mai 2011. Av dem er det minst 10.000 navngitte nordmenn.

Informasjon som kommer fra registeret, sendes også til flere instanser, blant annet politiet, skattemyndighetene og Nav. Også andre land kan få tilgang på informasjonen i registeret.

– Den kan brukes både operativt og strategisk. Og vi lager etterretningsrapporter som andre i politiet kan bruke. I de rapportene kan det også være informasjon fra politiets andre registre, skattemyndighetene og fra åpne kilder, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora, leder av enheten som har ansvar for registeret til Aftenposten.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Damslora bekrefter også at ingen nordmenn har rett til å vite om de ligger i registeret – og de får dermed heller ikke hva som eventuelt står om dem.

Til sommeren innføres Politiregisterloven, som i praksis fører til personverninnskjerping i politiets registre. Økokrim har i høringsrunden til loven protestert på at hvitvaskingsregisteret skal innlemmes under den loven.

En av grunnene de oppgir er hvitvaskingsloven (som blant annet følger av EUs hvitvaskingsdirektiv) hører til Finansdepartementet, mens politiregisterloven er det Justisdepartementet som står bak.

Både Justisdepartementet og Datatilsynet er uenig med politiet i saken, og mener at reglene i den nye politiregisterloven også må gjelde for hvitvaskingsregisteret.

Les også:

Gjeld ble god butikk for Vennerød

Arbeidsgivere slåss om sjeldne datajenter

Jakter på forduftet advokat

Norges fremste kirurg ville valgt utlandet