EU og Norge:

- Krisen ille for Europa, bra for norsk europadebatt

- Krisen er ille for Europa, men bra for norsk europadebatt, mener Erik Lahnstein. Foto: Thomas Vermes
- Krisen er ille for Europa, men bra for norsk europadebatt, mener Erik Lahnstein. Foto: Thomas Vermes

En ny generasjon politikere har sammen med krisen i Europa ført til en bedre debatt om EU-saker i Norge, mener Senterpartiets statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Moren hans var nei-dronning og skjelt ut som løgner av statsminister Gro Harlem Brundtland i debatten om EU-medlemskap i 1994.

Nå sier statssekretæren i Utenriksdepartementet at dagens generasjon politikere er oppe av skyttergraven som moren, nei-dronningen Anne Enger, og andre profilerte debattanter befant seg i på 1990-tallet.

– Den forrige generasjonen av norske politikere hadde vondt for å gå inn i substansen på enkeltsaker. Synet på EU-medlemskap var i veldig stor grad det som styrte. Det førte til en mangelfull debatt, sier Lahnstein.

NTB møter ham på en kafé et steinkast fra hjertet av EU, kommisjonsbygningen i Brussel.

Svart-hvitt

– Noen politiske kjemper har forsvunnet ut, som min mor. Gro Harlem Brundtland og Anne Enger ble definert inn i roller hvor det var nærmest umulig å komme med nyanserte argumenter for og mot. Det var bare svart og hvitt, sier Lahnstein videre.

– Har du snakket med moren din om dette?

– Nei, hva hun mener? Vet ikke. Aner ikke, ler han.

Les også: Anne Enger skjelt ut som løgner av Gro Harlem Brundtland.

Nå er det lysere tider med en debatt som er mye mer nyansert, mener Lahnstein. Norge har begynt å behandle EU-saker som andre politiske saker.

– Min vurdering er at dette styrker vår forhandlingsposisjon overfor EU. Det er dette som skjer i alle EU-landene, at man har denne typen debatter. Vi behandler sakene på en mer normal måte.

Senker skuldrene

Han trekker fram debatten om datalagringsdirektivet (DLD) som et viktig vendepunkt.

– Alle partiene diskuterte med det utgangspunktet at det skulle være mulig å bruke reservasjonsretten. Det var første gang en såkalt vetobruk var der som en forutsetning, sier statssekretæren.

En annen årsak til at det blir mulig å få en fornyet debatt om europaspørsmål, er ifølge Lahnstein den lave oppslutningen om EU-medlemskap i befolkningen. Mandag er det 17 år siden Norge sa nei til medlemskap i en folkeavstemning.

– Det er vanskelig å se for seg at Norge skal søke medlemskap i overskuelig framtid. Det gjør at man senker skuldrene litt.

Les også: Støre slår et slag for sterke medlemsstater i EU

Roser Høyre

– Så krisen i EU er bra for norsk europadebatt?

– Krisen er en ulykke for oss alle. Men en bieffekt er at EU-medlemskap fremstår som mindre aktuelt på kort sikt. Da blir det lettere å diskutere utfordringene som Europa står overfor, mener han.

Nei-mannen Lahnstein roser samtidig Høyres Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup, som han mener er opptatt av diskusjon og debatt uten alltid å ta strategiske hensyn. De argumenterte iherdig mot DLD, mens Høyre som parti var for.

– Dette illustrerer en markant endring som er skjedd over de siste årene, sier Lahnstein.

Les også: Høyre er blitt i tvil om euroen

Norske interesser

Rundt årsskiftet kommer Europautredningen med sin rapport om EØS og andre avtaler Norge har med EU.

– Utredningen er viktig, men diskusjonene etterpå er viktigere. Jeg håper vi får en debatt hvor vi blir enda tydeligere på hva som er norske interesser, og hvordan vi fremmer disse interessene best, sier Lahnstein.

– I hvor stor grad vil EU-uenigheten i regjeringen legge en demper på debatten?

– Jeg tror muligheten for å kunne ha et spennende og nyansert ordskifte om dette er bedre enn noen gang, avslutter statssekretæren.

Les flere nyheter.

Personvernpolicy