Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet (foto: Scanpix).
Myndighetene har ingen krisepakke liggende klar
Bankene må selv takle markedsuroen, mener Finansdepartementet. Men regjeringen vil kunne trå til med tiltak ved en «ekstraordinær situasjon».
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Norske myndigheter er forberedt på at krisen i eurosonen også vil ramme Norge, men kommer ikke til å stå klar med en fiks ferdig krisepakke dersom uroen for alvor treffer oss. I første omgang vil dessuten virkningene av svakere internasjonal etterspørsel ramme konkurranseutsatt sektor, der myndighetene mer eller mindre er kneblet fra å gripe inn.
Bankene må selv være rustet
Skulle krisen imidlertid inntreffe vil regjeringen kunne trå til med tiltak. Men utgangspunktet er at bankene selv må stå rustet til å takle uroen i markedet, ifølge Finansdepartementet.
- I første rekke er det bankene sitt ansvar, men myndighetene vil i ekstraordinære situasjoner, som vi gjorde under finanskrisen, tre inn i med tiltak dersom det er fare for full stopp, for eksempel i banksystemet, sier statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet til DN.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVil handle raskt
Singsaas er finansminister Sigbjørn Johnsens nestkommanderende og kanskje den i landet som har best oversikt over den eskalerende krisen i eurosonen. Hun presiserer at myndighetene holder høy beredskap og følger med på det som skjer ute i Europa.
- Vi forbereder oss på ulike scenarier, men samtidig så har vi altså ikke noen ny krisepakke liggende. Foreløpig er situasjonen god for norsk økonomi, så for øyeblikket står budsjettet seg godt, men vi vil være beredt og handle raskt dersom hvis det blir behov for det, sier hun.
Vanskeligere å hjelpe eksportbedrifter
Under et seminar i regi av revisjonsgiganten Ernst & Young torsdag trakk hun selv frem spørsmålet om krisepakke. Hun viste til at myndighetene under finanskrisen sist både stilte likviditet da kredittmarkedet kollapset og bygde skoler og la asfalt på veiene for «å holde hjulene i gang».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Men myndighetene kan ikke begynne å kjøpe oppdrettslaks og aluminium for demme opp for svakere internasjonal etterspørsel. Det er derfor vanskeligere å hjelpe konkurranseutsatt næringer gjennom tiltak på budsjettsiden, ifølge henne. Dermed må man ty til mer langsiktige løsninger som arbeidsmarkedstiltak, ulike former for opplæringstiltak, permitteringsregler med mer.
Det viktigste bidraget er likevel å vise økonomisk ansvarlighet og ikke bidra til en styrking av kronen, som vil gjøre situasjonen verre.
- Det er altså vanskeligere å hjelpe industrien enn å hjelpe byggenæringen, sier Singsaas.
Norge vil bli rammet
Statssekretæren understreker at et nytt tilbakeslag påvirke oss, selv om det for tiden går godt i Norge i forhold til mange land. Svakere internasjonal etterspørsel vil gi lavere eksport, og slå inn på aktiviteten blant norske bedrifter. En lavere oljepris vil slå inn på investeringslysten på norsk sokkel, og finansmarkedsuro kan spre seg fort og ramme norske banker. I tillegg vil man få mer pessimistiske husholdninger og bedrifter. Derfor må vi holde orden i eget hus og følge handlingsregelen, forklarer Singsaas.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det som skjer i Europa nå er en påminnelse om at dette ikke er sånn finansdepartement-svada, sier hun.
Varslser tøffere tider
Handlingsregelen, som sier at vi ikke kan bruke mer enn fire prosent av verdien på oljeformuen ved inngangen av året, har dannet grunnlaget for en stabil økonomisk utvikling i Norge. Samtidig har motkonjunkturpolitikk og sterkere regulering av bankene, og ikke minst bankkrisen på 90-tallet, gjort at vi står bedre rustet til å tåle en finanskrise i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå samme tid har vi hatt flaks, med en høy oljepris som har sikret høy aktivitet på norsk sokkel og holdt hjulene i gang på fastlandet, ifølge Singsaas. Og varene vi har importert har falt i pris. Dermed har vi kunne kjøpe billig, og selge dyrt, som har gitt staten enorme økonomiske muskler, som svært få andre land har.
- Vi kan ikke vente at dette bytteforholdet vil fortsette, sier Singsaas.
Artikkelen fortsetter under annonsenMed lønninger i konkurranseutsatt sektor som ligger 50 prosent over våre handelspartnere, som hittil har vært mulig på grunn av høy produktivitet og et gunstig bytteforhold, bør vi derfor frykte at ledigheten vil øke innenfor enkelte segmenter, selv om den generelle ledigheten vil holde seg lav, ifølge henne.
Les også:
Sigbjørn Johnsen fortalte EU om «pæeng på bok»
Nå øker presset for pengetrykking
