Meny

- Stor risiko for mer kaos

Sjefanalytiker Erik Bruce Nordea Markets (foto: Nordea)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uroen i markedene vil bli verre før det eventuelt blir bedre, tror sjefanalytiker Erik Bruce.

Europeiske aksjemarkeder åpnet opp på mandag, etter at Italia vedtok nye sparetiltak og fikk ny statsminister i helgen. Men alle de store børsene faller utover ettermiddagen etter at fem-årige italienske statsobligasjoner nådde en rekordrente på 6,29 prosent i en auksjon. Det er lavere enn renten i annehåndsmarkedet i forkant – men likevel det høyeste nivået siden euroen ble innført.

Sjeføkonom Erik Bruce i Nordea Markets mener auksjonen i seg selv «gikk rimelig greit». Men han er klar på at dette rentenivået på sikt ikke er bærekraftig for Italia, og understreker at lettelsen på italienske renter fra forrige uke allerede er priset inn i aksjemarkedene.

Selvoppfyllende

Derfor venter Bruce at det blir verre før det eventuelt blir bedre.

- Risikoen er stor for mer kaos og uønskede utfall, det er klart, sier han til DN.no.

- Italia har ganske lang gjennomsnittlig bindingstid på lånene sine, men det forfaller ganske store beløp neste år, vel 300 milliarder euro. Så det er en rente som på sikt ikke er bærekraftig. Det vil bety at gjelden etter hvert øker kraftig. Dette er litt selvoppfyllende. Hvis markedene tror at dette ikke er bærekraftig, så vil ikke markedet finansiere det igjen.

Tror fortsatt på løsning

Nordea Markets tror imidlertid fortsatt at den mer og mer presserende gjeldssituasjonen i Italia vil få en løsning uten at eurosonens tredje største økonomi blir nødt til å misligholde deler av sine lån, fordi det rett og slett ville bety slutten på fellesvalutaen.

- Nå har vi fått lærdom fra Hellas, der bankene skal ta 50 prosents nedskrivning, sier han med referanse til den nye europeiske redningsplanen som ble vedtatt i oktober.

- Skulle det skje med Italia snakker vi om enorme beløp, som kan velte banksektoren i Europa, sier Bruce.

Han mener Den europeiske sentralbanken (ESB) vil fortsette med støttekjøp av italienske obligasjoner for å holde renten nede, og at man til slutt får på plass en mekanisme der redningsfondet EFSF får lånemuligheter i ESB – til tross for at dette i praksis betyr at man «monetariserer» gjelden, noe Tyskland er sterkt imot på grunn av frykt for inflasjon.

- Men dette er ikke noe som er over på én-to-tre. Det kommer til å bety veldig svak vekst i eurosonen, kanskje resesjon på kort sikt.

Kan få bankkonkurser

Bruces umiddelbare frykt er kaos i den europeiske banksektoren.

- Bankene har jevnt over veldig høye innlånskostnader. Og de tolker påleggene om å heve egenkapitalandelen som å redusere balansen. Begge disse forholdene gjør at utlånene til bedrifter og forbrukere i Europa kommer til å bli stramt hvis ikke ting bedrer seg. Så det kommer til å svekke veksten, og vi kan også få bankkonkurser fremover, à la Dexia. Når da situasjonen ikke blir bedre og ting ikke ordner seg, så regner vi med at det kommer en eller annen løsning, sier han.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets tviler på sin side sterkt på at helgens begivenheter i seg selv vil være nok til å gjenreise Italias tapte tillit i markedene.

- Jeg tviler på det. For økonomien er så svak, og innstramningstiltakene gjør den enda svakere, sier Mork til DN.no.

- Usikkert

Handelsbanken tror nå det er mest sannsynlig at Italias kreditorer blir nødt til å akseptere nedskrivninger, mens Nordea Markets altså ikke har dette som hovedscenario. Men begge økonomer er enige om at det er blitt mye vanskeligere å operere med sannsynlighetsanslag for de forskjellige scenariene.

- Det er genuint usikkert. Det handler om politisk vilje, valg som må tas i Tyskland og i hele Europa, og hva ESB føler at de kan og vil gjøre. Det er helt umulig å si, er Bruces dom.

- Glem det. Vi kan ikke snakke om sannsynligheter lenger. Det er blitt mye mer dramatisk, sier Mork.

Les også:

Krisehøy rente for Italia

- Et spørsmål om å få tilbake tilliten

Aksjeguru vil ikke høre på pessimistene

Tine-sjefen tar studieår med full lønn

Privatøkonomi
Populært