Meny

Sjefen kan nekte deg beste pensjonssparing

ENKELT: Å øke aksjeandelen på pensjonssparingen er gjort med noen få tastetrykk, men likevel er dette noe de færreste norske arbeidstakere gjør. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et stivbent regelverk gjør at mange arbeidstakere frarøves muligheten til ekstra høy tjenestepensjon, mener pensjonsdirektør.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

OTP gjelder for alle norske arbeidstagere fra og med 2006. Selvstendig næringsdrivende får fradrag i ligningen for tilsvarende pensjonssparing.

Tjenestepensjonsordninger finnes i to ulike hovedkategorier; innskuddsbasert og ytelsesbasert ordning:

Ytelsesbasert ordning: Innebærer at arbeidsgiver er sikret en viss andel av sluttlønn ved oppnådd pensjonsalder. Typisk får arbeidstager en samlet (inkludert folketrygd) livsvarig eller tidsbegrenset ytelse på mellom 60 og 70 prosent av lønnen.

Innskuddsbasert: Innebærer at det avtales på forhånd hvor mye arbeidsgiveren skal betale inn til ordningen (innskudd). Hvor stor pensjon dette gir, avgjøres av lønnsnivå og avkastning på pengene underveis.

Det årlige innskuddet skal være på minimum 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Maksimalt kan arbeidsgiver sette av 5 prosent opptil 6 G og 8 prosent mellom 6 og 12 G.

Utbetaling skal skje i minimum 10 år fra pensjonsalder. Ordningen skal inkludere innskuddsfritak ved uførhet (dvs. at et livsforsikringsselskap dekker fremtidige innbetalinger frem til 67 år dersom en arbeidstaker blir ufør)

Arbeidsgiver får fullt skattefradrag for otp-innbetalingen, mens arbeidstager må betale full (pensjons) skatt på utbetalingen.

Mer informasjon om dine pensjonsrettigheter får du på pensjonsportalen norskpensjon.no.

Se også regjeringens infoside om otp.


Les mer om pensjon:

Økte pensjonen med et par tastetrykk

Uføre kan få 30.000 mer enn de som jobber

Hellas utbetalte 8 milliarder euro i falske pensjoner

Toppolitikere nyter godt av avviklet gullpensjon

Tikkende pensjonsbombe i kommunene

I 2006 ble reglene om obligatorisk tjenestepensjon (otp) innført (se faktanotis til høyre).

Rundt en million nordmenn er omfattet av otp-ordningen. For dem som har en innskuddsbasert pensjon, vil den endelige tjenestepensjonen avgjøres av hvor mye arbeidsgiver har satt av gjennom arbeidskarrieren din, og hvordan avkastningen på pengene har vært underveis.

Men mange kan risikere at avkastningen blir dårligere enn den kunne ha blitt - og dermed ende opp med mange titalls tusen kroner i lavere tjenestepensjon hvert år.

Hinder 1: Autovalg

Hovedårsaken er at pengene som oftest plasseres automatisk i en standardisert portefølje med en aksjeandel på 50 prosent eller mindre. Historisk sett gir aksjer høyere avkastning enn bank over tid. Mange endrer aldri standardinnstillingen, og går dermed glipp av deler av ekstraavkastningen aksjemarkedet kan gi.

Bare rundt tre prosent av norske arbeidstakere har vært inne og justert aksjeandelen opp.

Les om en som har gjort det: - Det var veldig lett - så det er bare å få det gjort

Hinder 2: Begrensede standardporteføljer

De som forsøker å maksimere muligheten for høy tjenestepensjon kan imidlertid møte et uventet hinder: Det går ikke alltid an å sette alle pengene i aksjer. Dette er blant annet tilfelle hos Norges største finanskonsern DNB. Arbeidsgivere som lar Vital (nå DNB) forvalte de ansattes tjenestepensjon, «tvinger» deg til å velge mellom de standardiserte porteføljene med henholdsvis 30, 50 og 80 prosent aksjeandel. Samme er tilfellet i Gjensidige.

Årsaken til de begrensede mulighetene arbeidstakerne har for å velge risiko på egen tjenestepensjon er ganske åpenbar, mener pensjonsdirektør Espen Rye Ellingsen i det uavhengige rådgivningsfirmaet Aon Grieg.

- Det er arbeidsgiver som er pålagt å bære kostnaden ved forvaltningen av pengene. Dermed ønsker de billigst mulige ordninger, sier han.

Ellingsen mener derfor regelen om at arbeidsgiver må ta hele regningen for forvaltningen bare tilsynelatende er bra for arbeidstakeren. Riktignok slipper arbeidstakeren unna denne kostnaden, men den reelle prisen må ta hensyn til tap av muligheter til forvaltning som kan gi høyere avkastning - og dermed høyere pensjon.

Færre valgmuligheter

Beslutningen om å pålegge arbeidsgiver forvaltningskostnadene ble tatt sammen med innføringen av otp i 2006. Men i perioden 2001 til 2006 kunne arbeidsgiver frivillig tilby innskuddspensjon til sine ansatte. Da var det imidlertid den ansatte selv som måtte ta kostnaden med forvatningen.

- Da var det vanlig at man hadde fritt fondsvalg og leverandørene tilbød en bred meny av fond, herunder Skagen fond med resultatavhengig forvaltningshonorar. Om det ble en eller tre prosent forvaltningskostnader spilte ingen rolle for arbeidsgiver, forteller Ellingsen.

Men med en gang arbeidsgiver måtte ta kostnaden var det bort med alt som heter aktivt forvaltede fond, i særdeleshet de dyre som Skagen, og inn med billige indeksfond i standardiserte løsninger.

Aon Grieg anslår at over 90 prosent av alle slike ordninger i dag har begrenset valg av profiler.

Arbeidsgiver taper

Ikke nok med at arbeidsgiver ønsker å spare penger på forvaltingen - ordningen har en innebygd, men selvfølgelig ikke tilsiktet, interessemotsetning som i alle fall i teorien gjør det lønnsomt for arbeidsgiver at avkastningen på pensjonskontoen din blir så dårlig som mulig.

Den årlige kostnaden for arbeidsgiver er nemlig som regel en prosentsats av det som står på kontoen din. Denne satsen er ikke høyere enn 0,4-0,5 prosent per år, men når arbeidstakerne kommer «opp i årene» er summene på kontoen store, slik at denne utgiften kan bli betydelig likevel.

- Isolert sett har arbeidsgiver dermed interesse av lavest mulig avkastning på din otp-konto, sier Espen Rye Ellingsen - som likevel tror det bare er et fåtall arbeidsgivere som bevisst spekulerer i at pengene skal vokse minst mulig.

Ellingsen understreker at det ikke er noen gitt å vite om aktivt forvaltede fond er bedre enn indeksfond. Poenget hans er at slik reglene er i dag, får ikke ansatte muligheten til å gi pensjonssparingen maksimal potensiell ekstraavkastning, selv om de skulle ønske det.

- Så lett å løse!

Han mener det kunne vært mulig uten å frata arbeidstakeren fordelen av at arbeidsgiver i utgangspunktet bærer forvaltningskostnadene.

- Dette er så lett å løse! Det er bare å si at arbeidsgiver uansett betaler de første 0,4-0,5 prosentene av forvaltningen (som de allerede betaler i dag. red.anm). Så kan arbeidstaker selv betale ekstrakostnaden ved å velge dyrere fond eller høyere aksjeandel hvis han ønsker det, forklarer Ellingsen.

Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) foreslo faktisk selv en lignende ordning i 2006, men fikk ikke gehør. Nå som man ser resultatet av ordningen som ble valgt, er det på tide å gi forslaget en ny sjanse, mener Ellingsen.

- Null nedside

- Jeg klarer ikke se noe negativt i en slik ordning. Det måtte være at noen klarte å lure de ansatte til å gjøre noen valg de ikke burde, men det er jo litt paranoid. Hva er nedsiden for den ansatte? Null, svarer Ellingsen på sitt eget spørsmål.

Forvaltningsvolumet for innskuddspensjon er over 40 milliarder kroner, og veksten er kraftig. Innskuddspensjon ligger an til å utgjøre 30 prosent av det private pensjonsmarkedet allerede i 2015.

Les også:

Slik vil Forbrukerrådet hjelpe deg til 10-tusener i høyere pensjon

Jobb fem minutter - tjen 300.000 kroner

Slik pruter du på boliglånsrenten

Tine-sjefen tar studieår med full lønn


Les flere artikler fra ABC Penger her

Les flere nyheter her

Privatøkonomi
Populært