NY SJEF? Tidligere EU-kommissær Mario Monti kan bli Italias nye statsminister. Problemene i den italienske økonomien står nå øverst på EUs dagsorden. Foto: Scanpix.
Euroen trues av kaos i Italia og Hellas
Trass i håp om en politisk avklaring i Italia skaper dystre EU-tall og økt press mot flere land frykt for at eurosamarbeidet bryter sammen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Økonomer har lenge advart mot katastrofe hvis «Hellas-syndromet» sprer seg til Italia. Det har nå skjedd.
– Akkurat da alle begynte å se lys i enden av tunnelen, ser den europeiske krisen ut til å ha forverret seg kraftig over natten, sier IG Markets' analytiker Stan Shamu til AFP.
Torsdag ble det lagt fram tall som bidrar til ny pessimisme. EU-kommisjonen anslår at eurosonen bare ser ut til å vokse med 0,5 prosent i 2012.
– Veksten har bremset opp i Europa, og det er fare for en ny resesjon, sier økonomikommissær Olli Rehn.
– Ikke nok penger
Italias statsminister Silvio Berlusconi sier han skal gå av. Han ser nå ut å ha snudd til å støtte tidligere EU-kommissær Mario Monti som leder for en samlingsregjering fram til valget i 2013. Men tilliten til landet fordufter nærmest time for time.
Det akutte problemet er en statsgjeld på nesten 15.000 milliarder kroner. Verken EUs redningsfond eller Det internasjonale pengefondet (IMF) har nok penger til å berge Italia.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det finnes ikke noe sikkerhetsnett som er tilstrekkelig stort og klarer et land som Italia, sier SEBs sjeføkonom Robert Bergqvist til TT.
Les: EU vil hjelpe kriserammet Italia
Dermed må enten Italia håndtere krisen selv, noe som virker stadig mindre sannsynlig, eller Den europeiske sentralbanken (ECB) kan gå inn og kjøpe italiensk gjeld. Det siste betyr i praksis at Italias europartnere indirekte garanterer for landets gjeld.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen situasjonen i Italia kan bli et alvorlig problem for eurosamarbeidet, mener Bergqvist.
ECB siste redning?
Dersom ikke eurosonen får kapital utenfra, er det bare en livbøye igjen, nemlig at ECB viser muskler, mener sjeføkonomen.
– For at det skal bli troverdig, er det påkrevd at ECB går inn og kjøper opp statsobligasjoner for inntil 4.000 milliarder kroner. ECB må spille en aktiv rolle og se forbi Italia, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes: Sjeføkonom: - Høy sannsynlighet for økonomikollaps
Hvert euroland utsteder fortsatt sine egne obligasjoner, eller gjeldsbrev.
Motstand fra Tyskland og banken selv hindrer ECB i å utvide sin rolle, men eksperter tror reglene kan bli endret ettersom krisen tiltar.
Likevel kommer det ingen forsonende toner fra ECBs avtroppende sjeføkonom Jürgen Stark. Sentralbanken kommer ikke til å gå inn med ubegrensede midler for å redde land.
– Vi er ikke en siste låneinstans, og jeg råder europeiske regjeringer til ikke å be ECB om å være siste låneinstans, sier han.
– Dette betyr at ECB umiddelbart vil miste sin uavhengighet.
Betegnelsen «siste låneinstans» viser til sentralbankers funksjon som utlåner til banker og finansinstitusjoner.
Det knytter seg stor spenning til hvilken kurs ECBs nye sjef Mario Draghi vil velge. Han skal være mer åpen for å la banken innta en mer aktiv rolle.
Artikkelen fortsetter under annonsenKan bli splittet
Kaoset i Italia og Hellas har ført til nye spekulasjonene om eurosamarbeidet kan bryte sammen, eller føre til et «Europa i flere hastigheter».
Artikkelen fortsetter under annonsen– EUs strategi for å møte gjeldskrisen i euroområdet er i ferd med å kollapse, skriver Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng torsdag.
Hvis Italia går konkurs, kan «eurosamarbeidet slik vi kjenner det i dag, gå med i dragsuget», mener han.
Financial Times' kommentator Martin Wolf mener det eneste som nå holder eurogruppen sammen, er frykten for at den skal falle fra hverandre.
Les: – Nei til euro vil være et farvel til EU
– Spørsmålet er om det er nok. Jeg mistenker at svaret er nei, skriver han.
Men EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso advarer på det sterkeste mot en slik splittelse.
– Det blir ikke fred og velstand i Nord- eller Vest-Europa uten fred og velstand i sør og øst, sa han i en tale i Berlin ifølge Reuters. (©NTB)
