Meny

Venizelos ber Papandreou avlyse folkeavstemning

- DROPP DEN: Oppfordringen fra finansminister Evangelos Venizelos til Giorgos Papandreou er klar. Foto: EPA

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den greske finansministeren Evangelos Venizelos ber regjeringen om å avlyse folkeavstemningen som hans egen sjef lanserte for få dager siden.
Fakta om EUs nye kriseplan
* Private kreditorer går med på å nedskrive verdien på greske statsobligasjoner med 50 prosent. Dette innebærer at Hellas' statsgjeld på 350 milliarder euro blir redusert med 100 milliarder euro.


* Den greske statsgjelden vil dermed tilsvare 120 prosent av landets bruttonasjonalprodukt i 2012, mot 160 prosent i dag.

* Bankene i EØS-området må øke sin kapitaldekning til minst 9 prosent, noe som ifølge den europeiske bankmyndigheten EBA vil koste 106 milliarder euro. Norske DnB NOR er blant bankene som må øke sin egenkapital.

* Rammen for krisefondet EFSF økes fra 440 milliarder euro i dag til rundt 1.000 milliarder euro. Det ventes at deler av EFSF vil bli brukt til et nytt fond som skal hente kapital fra utenfor Europa.

Kilde: NTB

Venizelos kom med en innstendig oppfordring til sine partifeller i PASOK om å legge folkeavstemningen på is under et møte i nasjonalforsamlingen torsdag kveld.

Han overtok talerstolen etter statsminister Giorgos Papandreou, som noen minutter før hadde åpnet for at folkeavstemningen kunne avlyses. Statsministeren har ennå ikke har slått fast at han skrinlegger den.

Venizelos sa også at kriseplanen som Hellas har forhandlet fram med EU, vil måtte vedtas av et utvidet flertall på 180 av nasjonalforsamlingens 300 representanter.

Finansministeren understreket at Hellas er nødt til å sikre seg at den nye runden med kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) blir utbetalt innen 15. desember. Hvis ikke vil Hellas` statskasse være tom for penger.

Les også: – Papandreou går ikke av

Hellas' statsminister Giorgos Papandreou har sagt seg villig til å avlyse folkeavstemningen hvis han får opposisjonen til å stille seg bak EUs kriseplan i nasjonalforsamlingen.

– Jeg vil være fornøyd selv om vi ikke har noen folkeavstemning, noe som aldri har vært noe mål i seg selv. Jeg er glad for at all denne debatten i det minste har fått folk til å ta til fornuft, sa Papandreou i en tale til nasjonalforsamlingen torsdag.

Han roste også den konservative opposisjonen for å ha uttrykt støtte til kriseplanen som Hellas har forhandlet fram med EU.

Uklart

Enkelte nyhetsbyråer tolket talen dit hen at Papandreou likevel ikke ønsker en folkeavstemning, men samtidig brukte han anledningen til å forsvare regjeringens behov for en avklaring på hva folket ønsker.

Les også: Sjeføkonom: - Høy sannsynlighet for økonomikollaps

Han fremholdt at politikere i andre EU-land ikke forstår det greske folkets motvilje mot kriseplanen, samtidig som han hevdet å ha fått forståelse for at han søker en avklaring gjennom en folkeavstemning.

Han advarte samtidig sterkt mot å utlyse nyvalg, ettersom han mener det kan øke faren for at den greske staten slipper opp for penger og går konkurs.

Opposisjonen

Papandreou ønsker nå samtaler med opposisjonen for å skape en bredere politisk plattform for politikken som skal bringe landet ut av gjeldskrisen.

Les også: Greske Silia: Ingen tillit til politikerne

To sentrale medlemmer i regjeringspartiet PASOK har fått i oppgave å innlede samtalene. Han vil også selv ta initiativ til samtaler med den konservative opposisjonslederen Antonis Samaras. Ifølge statsministerens kontor har Papandreou og Samaras allerede diskutert saken på telefon.

Statsministeren avviste at en eventuell folkeavstemning vil handle om å si ja eller nei til euroen og fastholdt at den kun vil handle om EUs kriseplan.

Men han sa også at et nei vil signalisere at Hellas er på vei ut av eurosonen.

Ny avtale med EU?

Papandreou understreket at han flere ganger hadde forsøkt å oppnå en bredere politisk støtte for kriseplanen, men uten å lykkes. I lys av kommende forhandlinger med opposisjonen inviterte han også det konservative opposisjonspartiet Ny demokrati til å delta i forhandlingene om krisepolitikken framover. Som betingelse for et samarbeid med Ny demokrati krever han imidlertid også at hans eget sosialdemokratiske parti PASOK står samlet.

Les flere nyheter

Privatøkonomi
Populært