Dette betyr krisen for Norge

HOLDER UT: Eurosonen vakler, men nattens Hellas-kompromiss døyver de mest umiddelbare sykdomstegnene. Foto: Scanpix
HOLDER UT: Eurosonen vakler, men nattens Hellas-kompromiss døyver de mest umiddelbare sykdomstegnene. Foto: Scanpix

Hellas er «reddet», men bekymringene består. Vi spurte bransjetoppene om eurokrisens konsekvenser i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-toppene avholdt som kjent i går og i natt sitt krisemøte nummer 14 på 21 måneder, av finansmarkedene ansett som en avgjørende eksamen i jakten på redningen mot den galopperende gjeldskrisen.

Eurolederne dro i land bankavtale på overtid

Kun tiden vil vise om markedene kjøper EUs plan.

Men enten EU-lederne kortsiktig lykkes å beskytte resten av Europa fra et insolvent Hellas eller ikke, stålsetter norske bransjeledere seg nå foran det stadig flere – deriblant næringsministeren og statsministeren – tror kan bli en langt kraftigere krise enn finanskrisen fra 2008.

Negativ spiral

Det underliggende problemet med at Europa og USA låner seg til konsum- og BNP-vekst, forsvinner nemlig ikke gjennom nye lånefinansiterte krisepakker.

De forsterkes, noe blant andre Norsk Industri og Knut E. Sunde overfor TU illustrerer når han spår at «Eurodramaet vil dra ut i lang tid. Det går fra krise til krise i EU.».

Oase i ørkenen?

I et Aftenposten-intervju besvarte statsminister Jens Stoltenberg i forrige uke spørsmålet «Hvordan vil en opptrapping av krisen ramme Norge?» på følgende måte:

«Det blir mindre etterspørsel etter norske varer. Det blir lavere priser på for eksempel laks og aluminium som vi selger til utlandet. Det har vi sett allerede. Og vi kan oppleve at de norske bankene får problemer med å få lånt penger. Det er en overhengende fare for det hvis EU ikke klarer å håndtere Hellas og de bankene som er sårbare for gresk mislighold av gjeld.»

Vi har stilt viktige aktører fra alle TUs kjernebransjer noenlunde det samme spørsmålet. Og med det akutte problemet med Eksportfinans tatt hånd om, hvilke forventninger har bransjene til myndighetene handlingsevne når det smeller?

Håper på myndighetene

Noen av svarene er særlig interessante stilt opp mot hva Stoltenberg sier om effekten av stimulerende tiltak i det nevnte Aftenposten-intervjuet:

«Vi kan ikke vite om de vil være tilstrekkelige. Det som er mer alvorlig nå enn i 2008 er at mange stater ikke har reservene de hadde for tre år siden. Verktøykassen er tommere.»

Dette betyr krisen for de ulike bransjene:

Arbeidsmarkedet: – Verre enn i 2008

ADVARER: Trond Giske mener Norge vil slite hvis krisa rammer for fullt denne gangen. Foto: Dag Yngve DahleADVARER: Trond Giske mener Norge vil slite hvis krisa rammer for fullt denne gangen. Foto: Dag Yngve Dahle

Finanskrisa som nå truer Europa vil overgå den forrige finanskrisa, ifølge næringsminister Trond Giske.

Det var alvor over Giske da han snakket om saken på NHHs høstkonferanse i Oslo nylig.

– Slik det ser ut nå, kan krisa som ser ut til å ramme Europa bli mye mer alvorlig enn krisa i 2008. Og den vil også ramme Norge, sier næringsministeren.

Han viser til mantraet om at Norge kom lett fra finanskrisa.

Sløve kniver

– Nå kan vi si at vi gledet oss for tidlig. Det som nå skjer i Hellas og Spania er meget alvorlig. For Norges del er problemet at vi kan risikere at virkemidlene vi har til rådighet for å bedre norsk økonomi, ikke lenger vil virke eller ikke kan brukes denne gangen. Hvis en ekspansiv finanspolitikk, stimulans over offentlige budsjetter og lav rente ikke lenger kan brukes, har vi ikke noe å gå på, sier Giske.

Faren for et totalt sammenbrudd i gresk økonomi er særlig truende. En gresk økonomisk tragedie vil ramme de store europeiske økonomiene, og kan i verste fall velte hele Euro-samarbeidet.

Tett kutt

Hellas skal barbere budsjettene med 17 prosent av bruttonasjonalproduktet. Tilsvarende kutt i Norge vil være svært omfattende.

– Hvis vi kuttet budsjettene til forsvar, politi, kultur, samferdsel, barnetrygd landbruk og bistand, ville det likevel ikke vært nok. Jeg ser ikke bort fra at det da kunne blitt opptøyer i Norge, sier Giske.

Liten effekt av klynger

Dirk Pilat, direktør i OECDs Structural Policy Division, mener Norge må velge eventuelle tiltak med omhu.

– Vi må være realistiske når det gjelder hvilke næringspolitiske tiltak som virker. Det er ikke alt som fører til økt næringsvirksomhet. Forskning viser for eksempel at effekten av å samle bedrifter i næringsklynger er moderat. Det gir sjelden stor effekt. En studie fra USA viser at det i ett av 700 tilfeller førte til økt næringsvirksomhet. Næringspolitiske tiltak initiert av myndighetene har ofte urealistiske mål, sier Pilat.

Industri: Frykter langvarig krise

Knut E. Sunde og Norsk Industri frykter at krisen blir langvarig.Knut E. Sunde og Norsk Industri frykter at krisen blir langvarig.

Norsk Industri er redd eurokrisen kommer til å prege de fleste bransjer negativt i lang tid framover.

Les saken

Bygg og anlegg: Håper på staten

Rådgivere og arkitekter håper myndighetene har byggeplanene klare om privat byggevirksomhet går i stå.

Les saken

Olje og gass: Full fart på sokkelen

Mens verdens børser skjelver, holder oljeprisen seg overraskende høy og norsk oljesektor går så det griner. Men det kan endre seg, understreker OLF.

Les saken

Energi: Trenger sunne finansmarkeder

Skal man investere 150 milliarder på ti år, er høye lånerenter dårlig nytt.

Les saken

IT: Rammes først - og minst

It-konsulenten er den første som mister jobben og den siste som blir gående arbeidsledig.

Les saken

Personvernpolicy