Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
EU-lederne ble på toppmøtet onsdag enige om at bankenes egenkapital må styrkes til 9 prosent.
Men ifølge Storbritannias statsminister David Cameron vil bankplanen bare bli realisert når lederne i eurosonen blir enige om en «full pakke» for å beskytte euroen.
Prinsippavtalen er ennå ikke helt i havn fordi den blant annet henger sammen med striden om hvor stort tap private eiere av gresk gjeld skal ta.
– Man må vite må vite hvor stor nedskrivningen av den greske gjelden blir før man kan avgjøre behovet for rekapitalisering. Alt dette henger sammen, sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt.
EU ønsker at bankene skal ta et tap på rundt 50 prosent, men dragkampen pågår fortsatt.
Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy skulle onsdag kveld selv forhandle personlig med bankene, sier en høytstående kilde til AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Krisemøte-fiasko i EU kan gi full bankkrise
– Vi ble enige om en tekst om rekapitalisering av bankene. Det er jeg svært fornøyd med. Det er et fundament for de videre diskusjonene mellom lederne i eurosonen i kveld, sa Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt da møtet mellom alle de 27 EU-landene var ferdig.
Etter møtet fortsatte stats- og regjeringssjefene i de 17 eurolandene med et nytt møte, der de vanskeligste spørsmålene i striden om krisetiltak skulle løses. Men det var ikke ventet at løftene om omfattende og varige tiltak ville komme på onsdagens møte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTysklands statsminister Angela Merkel sa før møtet at det fortsatt var en rekke problemer som må løses.
– Arbeidet vårt er ennå ikke over. Men jeg tror alle har kommet hit med et mål om å gjøre betydelig fremgang, sa hun.
– Vi kommer sannsynligvis ikke til å formulere alle detaljer, men hovedkursen må være krystallklar, sa leder for eurogruppen, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet var på forhånd regnet som lite sannsynlig at man ville komme i mål med den avgjørende styrkingen av krisefondet EFSF. Dette blir regnet som det viktigste å få til.
Les også: Forberedt på eurokollaps
EU-lederne vurderer to forskjellige måter å styrke EFSF på: Enten bruke fondet som garantier for nye gjeldspapirer, eller bruke deler av det til å sette opp et nytt fond for å hente inn penger fra investorer utenfor EU. En løsning kan også bli en kombinasjon av de to alternativene.
Trass usikkerheten rundt de forskjellige tiltakene sikret Angela Merkel onsdag ettermiddag seg avgjørende ryggdekning i Forbundsdagen for en styrking av EFSF. Samtidig onsdag kom det meldinger om at Kina har gått med på å spytte inn penger i eurosonens krisefond.
Merkel sa foran toppmøtet at «det er nå eller aldri». Spørsmålet blir da hvordan finansmarkedene verden over reagerer torsdag morgen dersom EU-lederne enda en gang ikke innfrir løfter og forventninger.
Artikkelen fortsetter under annonsenI to år har EU-lederne forsøkt å finne en vei ut av krisen. Og for to uker siden lovet Tyskland og Frankrike igjen å komme med en løsning innen utgangen av måneden.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig har den økende frykten for at Italia vil havne i samme situasjon som Hellas kastet skygger over toppmøtet. EU-lederne har de siste dagene lagt kraftig press på statsminister Silvio Berlusconi for å få ham til å kutte i landets enorme statsgjeld.
Berlusconi klarte sent tirsdag å hale i land en avtale om heving av pensjonsalderen, og leverte til EU-lederne et 15 siders dokument om reformplanene.
Et av de store spørsmålene onsdag kveld var om EU-lederne mener tiltakene er gode nok. Men Polens statsminister Donald Tusk gir planene gode skussmål.
– Planene til Berlusconi har gjort et veldig godt inntrykk på EU, sier han.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener EU-lederne tok et lite, men nødvendig skritt på veien mot en kriseløsning under toppmøtet onsdag kveld.
Artikkelen fortsetter under annonsenEU-lederne er enige om å tilføre vaklende banker mer penger, men prinsippene er ennå ikke klare.
– EU-toppene er enige om at bankene må skaffe seg mer kapital. Det later også til å være enighet om å styrke stabiliseringsfondet, men dette var da også ventet på forhånd, sier Andreassen.
– Dette er bare ett skritt på veien, og det ville ha vært en katastrofe om de ikke ble enige på disse punktene, sier han til NTB.
Ifølge Andreassen skal det midlertidige stabiliseringsfondet EFSF fungere som et slags forsikringsselskap som skal garantere for statsgjelden til eurosoneland som ikke klarer å skaffe seg finansiering til rimeligere rente i markedet.
– Motytelsen er innstramminger og reformer i land som Spania og Italia, sier han.
Sjeføkonomen sier EU-lederne nå må bli enige om hvor strenge betingelser man skal stille overfor de kriserammede landene og hvor stort tap private eiere av gresk gjeld må ta. EU har ønsket at bankene skal bære et tap på rundt 50 prosent, men dragkampen fortsetter.
Les flere artikler fra ABC Penger her
