Nordmenn har mistet troen på superavkastning

Selv om norske husholdninger og norsk økonomi fortsatt har gode tider, advarer flere analysemiljøer om at stormen i verdensøkonomien kan ramme Norge og norske husholdninger.

Sammen med kraftige fall på Oslo Børs, som de siste fem årene har hatt en nedgang på fem prosent, ser de miserable økonomiske utsiktene i land utenfor Norge ut til å dempe Nordmenns tro på fet avkastning på sparepengene.

Forventningsfall

For fem år siden hadde 19 prosent av nordmenn forventninger om en avkastning på ti prosent eller mer for sparepenger som var satt i fond. I dag svarer kun fire prosent det samme, viser en ny undersøkelse Nordea har gjennomført

– Jeg har full forståelse for at noen har mistet litt motet, men jeg tror at det er viktig å tenke langsiktig, og at en vil bli belønnet på sikt. Dette gjelder spesielt de som har langsiktig sparing, som for eksempel pensjonssparing, eller de som sparer til barnas boligkjøp, sier Warloe.

Les også: - Redd for den store smellen

Hun legger til at Nordea først begynte å spørre om dette i 2006, da alle piler pekte oppover. Så kom finanskrisen og urolige økonomiske tider som har ført til at nordmenn er blitt mer pessimistiske, ifølge henne.

– Har edruelige forventninger

Tallet på nordmenn som sparer i fond har ligget stabilt på rundt 1,4 millioner de siste årene. Av disse har hele 40 prosent spart i fond i over ti år.

– Mitt inntrykk er at de som sparer i fond har ganske edruelige forventninger til hva aksjemarkedet vil gi i avkastning. Det kan ha noe med at folk har spart i fond over lengre tid, sier administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF) Lasse Ruud.

Han tror dette er en god utvikling, men er bekymret for at så mange sparer i bolig, noe han mener ikke nødvendigvis er så problemfritt.

– Overdrevne forventninger til bolig

Flere politikere er redde for at den norske boligboblen skal sprekke, og at flere skal havne i gjeldskrise. I september foreslo Finanstilsynet å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent. Dette betyr en egenkapital på 15 prosent for fremtidige boligkjøpere.

– Folk har overdrevne forventninger til avkastning ved sparing i bolig, og undervurderer risikoen ved boliginvesteringer, sier Ruud.

Nordmenn har klokkertro på at avkastningen blir høyere om de legger pengene i bolig fremfor andre spareordninger, viser en undersøkelse VFF gjorde i sommer.

Mens Oslo Børs har falt, har boligprisene har steget 26 prosent de siste fem årene.

– Mange tror nok at tidene vil gjenta seg, og at bolig derfor vil fortsette å gi unormalt høy avkastning, nesten uten perioder med større verdifall, sier Ruud.

Ber sparerne holde ut

På midten av 1990-tallet gikk mange nordmenn inn i fondssparing, siden har pågangen jevnet seg ut, og de siste årene har det vært en svak nedgang i fondskunder.

Warloe mener at de som bruker vanlig banksparing kan oppleve å ikke få optimalt med avkastning fordi renten er så lav. Norges bank signaliserer at renten vil forbli uendret frem til sensommeren neste år. Flere andre banker signaliserer også at de tror renten kommer til å fortsette å ligge der den er frem til uroen i det internasjonale markedet gir seg.

Forbrukerøkonomens råd for den langsiktige sparingen

* Jevn sparing - gradvis innløsning: Spar månedlig slik at man unngår å være spesielt uheldig med kjøpstidspunktet. Det samme gjelder når tidspunkt for bruken av pengene nærmer seg. Start en gradvis nedtrapping av aksjeandelen i god tid før pengene skal benyttes.

* Finn risikoprofilen din: Denne bestemmer hvor stor andel av sparingen din som bør bestå av henholdsvis renter og aksjer.

* Reduser risiko: Aksjedelen av sparingen bør spres på ulike regioner og sektorer. Når det gjelder rentedelen bør en spre på korte og lange renter.

* Opprettholding av risikoprofil: Når aksjemarkedet går opp, øker verdien av aksjedelen. Ved å høste noe av gevinsten for aksjesparingen vil man gjenopprette det opprinnelige forholdet mellom aksjer og renter. Når aksjemarkedet faller gjør man det motsatte. Dette kalles å rebalansere sin spareportefølje. Man bør derfor jevnlig se over sparingen sin. Det finnes løsninger som gjør dette automatisk slik at man slipper å rebalansere selv.

Les også:

Mener BSU ikke motiverer til økt sparing

Foreslår nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital

Les flere nyheter her