Økte pensjonen med et par tastetrykk

Ingvild Høydalsvik Røsæg er en av meget få som har endret risikoprofilen på pensjonskontoen sin. Hun har valgt høyere risiko, noe som kan gi henne over flere titalls tusen mer i årlig pensjon om aksjemarkedet utvikler seg «som normalt» de neste tiårene. Det blir sikkert datteren Eira (2) også glad for. Foto: Privat
Ingvild Høydalsvik Røsæg er en av meget få som har endret risikoprofilen på pensjonskontoen sin. Hun har valgt høyere risiko, noe som kan gi henne over flere titalls tusen mer i årlig pensjon om aksjemarkedet utvikler seg «som normalt» de neste tiårene. Det blir sikkert datteren Eira (2) også glad for. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingvild Høydalsvik Røsæg (30) er en av meget få som har funnet frem til knappen på internett som kan øke pensjonen betraktelig. - Det tok meg kanskje ti minutter, sier hun.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik kan du sikre deg en ekstra million

En 25-åring med normal lønn vil ha mye å tjene på å velge en profil med høyere risiko, viser beregninger DnB Nor har gjort.

Ved endring av risikoprofilen fra 30 prosent aksjer til 80 prosent aksjer, kan tjenestepensjonskontoen vokse seg 1,1 millioner kroner større ved pensjonsalder.

Justert for inflasjon ville det innebære 73.400 kroner høyere årlig pensjon. Forutsetninger:

Begynnerlønn 400.000

Årlig lønnsøkning på 3,7 prosent.

Maksimalt innskudd i otp-ordningen.

Pensjonsalder: 67 år.

Utbetaling over 15 år.

Inflasjon: 2,5 prosent.

Avkastning pr år:

30 % aksjer: 6,5 %

50 % aksjer: 7,2 %

80 % aksjer: 8,3 % Dette vil gi omtrent følgende årlige (inflasjonsjusterte) tjenestepensjon som kommer på toppen av folketrygden:

30 % aksjer: 134.300 kr

50 % aksjer: 158.600 kr

80 % aksjer: 207.700 kr

KALKULATORER:

Innskuddspensjon for ansatte
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en OTP-ordning vokser til. Det vil altså si når arbeidsgiveren din har en innskudds-pensjonsordning.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondsportefølje
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Rundt en million arbeidstakere i Norge har i dag en sparekonto i sitt eget navn, der arbeidsgiver setter inn penger hver eneste måned. Noen vet knapt at kontoen eksisterer - mens enda færre vet hvordan den fungerer.

- Jeg hadde ikke vært inne på den nettsiden før jeg gikk inn for et halvt år siden. Der var det bare å følge retningslinjene, det var veldig greit egentlig. Det kostet meg verken mye tid eller energi og tok kanskje ti minutter, sier Ingvild Høydalsvik Røsæg.

Kan gi tusenvis i ekstra pensjon i måneden

Tiden hun brukte på å huke av noen valg på nettsiden, tror både hun og de fleste eksperter på pensjonssparing at vil gi henne betydelig økt pensjon en gang i fremtiden. Høy risiko kan over tid gi over en million kroner i ekstra pensjon ifølge DnB Nor (se regneeksempel i rammen til venstre).

Siden 2006 har det vært obligatorisk for arbeidsgiverne å gi de ansatte en tjenestepensjonsording. For de som har såkalt innskuddspensjonsordning (se egen ramme), setter arbeidsgiveren en viss sum - tilsvarende mellom to og åtte prosent av inntekten din - inn på denne kontoen hver måned. Ordningen heter obligatorisk tjenestepensjon (otp), og pengene på kontoen får du utbetalt i tillegg til folketrygden når du kommer i pensjonsalder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor mye penger som til slutt vil stå på denne kontoen avgjøres av to ting:

1. Hvor mye som settes inn

Størrelsen på innskuddene er det arbeidsgiveren og din lønn som avgjør. Det minste de kan sette inn er to prosent av inntekten din hvert år - forutsatt at du er over 20 år og jobber i 20 prosent stilling eller mer. Arbeidsgiver kan imidlertid være mer generøs og sette inn inntil fem prosent basert på inntekt opptil 475.00 kroner (6G) og inntil åtte prosent av inntekt mellom 6 og 12G (475.000 - 951.000 kr).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Hvordan avkastningen på pengene er underveis

Avkastningen er det markedet som avgjør. Som de fleste vet er det forskjell på avkastningen i bank og i aksjemarkedet. Og det er du som avgjør hvor pengene dine skal plasseres. De fleste kan velge mellom forskjellige forhåndsdefinerte innstillinger på kontoen - som regulerer hvor mye av pengene som skal stå i aksjefond og hvor mye som skal stå i bank eller rentepapirer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det er her ti minutter av ditt liv kan endre forutsetningene vesentlig for hvor stor din pensjon blir. Ved å logge deg inn på kontoen arbeidsgiveren setter inn penger på, kan du enkelt endre den såkalte risikoprofilen - og dermed også den sannsynlige avkastingen på pengene.

Mange vegrer seg for å øke risikoen på pensjonssparingen, nettopp fordi det er snakk om pensjonen, det man skal leve av som gammel. Det er liksom de siste pengene du skal gamble med. Men det er feil. Det er snarere de første pengene du skal gamble med, i den grad langsiktige plasseringer i aksjemarkedet kan kalles gambling.

For å låne slagordet til en kjent norsk dagligvarekjede: Det er sluttsummen som teller. Og selv om historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning, er de aller fleste eksperter skjønt enige om at sjansen for høyest avkastning er klart størst i aksjer når man har pengene stående over en lang tidshorisont. Aksjefond svinger naturligvis i verdi over tid, i perioder kraftig. Men det er nettopp disse svingningene som over tid gir høyere avkastning. I banken stiger pengene i verdi jevnt og trutt - men avkastningen har da også historisk vært lavere enn i aksjer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste kan velge mellom forhåndsdefinerte risikoprofiler, minst tre:

  • Lav risiko (det aller meste i banken),
  • Middels risiko (halvparten bank, halvparten aksjer)
  • Høy risiko (alt eller tilnærmet alt i aksjer)

Litt enkelt sagt er det et valg mellom lav, middels eller høy avkastning.

Problemet er at de aller fleste med innskuddspensjon fra arbeidsgiveren har en forhåndsvalgt profil tilsvarende middels eller til og med lav risiko - helt uavhengig av om du har 10, 20, 30 eller 40 år igjen til pensjonsalderen.

For 30-åringen Ingvild Røsæg var det ingen tvil om hvilken vei hun skulle skru på knappen.

- Jeg valgte å være maksimalt aggressiv, så høy andel aksjer som mulig. Det er med tanke på at jeg er 30 år i dag, og pengene skal stå inne i 30-40 år. I det perspektivet betyr ikke store svingninger underveis all verden.

Hun er imidlertid bevisst på at risikoprofilen ikke bør være den høyeste helt frem til den dagen hun går av med pensjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg kommer nok til å la pengene stå i aksjer i 30 år til, men så kan det være på tide å begynne å trappe ned aksjeandelen - siden det da ikke nødvendigvis er tid igjen til å bygge seg opp i tilfellet markedene faller. Men før det er det er overhode ikke aktuelt for meg å gjøre noe med risikoinnstillingen underveis fordi markedene svinger opp eller ned, understreker hun.

Ingvild Høydalsvik Røsæg synes det er oppsiktsvekkende at så få som to til tre prosent har gjort som henne og endret innstillingen på innskuddspensjonskontoen sin.

- Personlig synes jeg det er veldig synd. Når man har mer enn ti års horisont på sparingen, er det unødvendig å miste penger når det er så enkelt å endre innstillingene. Mange burde nok fått bedre veiledning og hjelp til å ta et gjennomtenkt valg, mener Røsæg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter at kundene gjør feil valg

Med den siste tids uro på verdensbørsene, har alle med penger i «banken» en gyllen mulighet til å gå inn i aksjemarkedet på svært lave kurser. Vel å merke dersom man tror at børshistorien vil gjenta seg - ved å stige kraftig igjen etter en periode med kraftig fall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I DnB Nor er de ikke bare bekymret over at få er inne og justerer på risikoprofilen sin på pensjonskontoen. Selv om det er en økende andel som har vært inne etter at uroen på børsen begynte igjen, har kundene snarere tatt ned aksjeandelen, i stedet for å øke den.

Det får Vidar Korsberg Dalsbø i DnB Nor/Vital til å bli en smule urolig på kundenes vegne.

- At de som bytter profil vekter ned risiko og aksjer, kan enten tolkes som et tegn på at de enten ikke tror at bunnen er nådd eller at de synes risikoen i å være eksponert ovenfor aksjer er for stor. Men det kan jo også argumenteres med at nå, etter det som vel kan kalles et minikrakk, er en god anledning til å ta opp aksjeandelen og risikoen. Har du en lang sparehorisont har historien vist at aksjer har gitt best avkastning, men da må du også være beredt på å tåle svingninger, sier Dalsbø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Basert på historiske erfaringer gir Dalsbø følgende generelle råd til henholdsvis unge og gamle:

- Dersom det er lenge til du blir pensjonist, anbefaler vi at du velger en investeringsprofil med middels til høy aksjeandel. Jo høyere aksjeandel du velger, jo høyere avkastning er det mulig å oppnå. Dette kan gi deg en høyere pensjon, men du må være forberedt på at avkastningen kan variere underveis, og i noen perioder være negativ.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis det er få år til du blir pensjonist, er det tryggere å beskytte pengene mot svingninger i aksjemarkedet. Du bør da velge en investeringsprofil med lav aksjeandel. For å unngå at pensjonskapitalen blir utsatt for store svinginger i markedet like før du tar ut alderspensjon, vil aksjeandelen i alle investeringsprofilene gradvis reduseres til 10 % i løpet av de ti siste årene før avtalt pensjonsalder.

Bare tre prosent har gjort endringer

- Vi synes overraskende få er inne og skifter investeringsprofil til tross for at man kan øke avkastningen betraktelig, sier Vidar Korsberg Dalsbø i DnB Nor.

Her er noen av av funnene i en analyse DnB Nor har gjort basert på 5.000 fondsbytter siste fem år:

  • Mindre enn 2 % av medlemsmassen har gjort endringer, i forhold til det valg arbeidsgiver har gjort for dem (startprofil). Nå er andelen kommet opp i tre prosent.
  • 77 % av endringene har medført økt risiko (økt aksjeandel); 23 % har redusert sin risiko.
  • Kvinner har stått for 23 % av fondsbyttene, mens de utgjør 36 % av bestanden.
  • Andelen som bytter fond er omkring 5 % for de med lønn over kr 700.000; 4 % for lønn 500-700.000; 2,5 % for lønn 400-500.000 og under 1 % for de med lavere lønn
  • Andelen som tar høyere risiko er svakt fallende med økende lønn

Dagens fordeling av risikoprofil i DnB Nor

  • Bare 5,6 % har høy risiko (80-100% aksjeandel).
  • 43,9% Har moderat risiko (50%)
  • 31, 4% har lav risiko (rundt 30% aksjeandel)
  • 17,7 % har veldig lav risiko (Under 30% aksjeandel)