Test: Nikon tenker nytt med V1

Mens mange kameraprodusenter, som Olympus, Panasonic, Pentax, Samsung og Sony har slengt seg på speilløst-bølgen for lengst, har Nikon sittet på gjerdet. Mange lurte på hvor lenge de ville vente med å lansere speilløse systemer, men nå i september 2011 var det altså Nikons tur.

Nikons nye system heter «Nikon 1» og de lanserte to kameraer samtidig. J1 er den enkleste modellen, mens V1 som vi tester her er toppmodellen. Designmessig er J1 og V1 relativt like, men V1 har innebygd elektronisk søker og en spesialkontakt for ekstrautstyr. J1 er noe mindre og har innebygd blits. Bildebrikkene er de samme og de bruker selvsagt samme objektiver.

Elektronisk søker

Vi ser stadig spørsmål om poenget med speilløse systemkameraer og mange mener at hovedpoenget er mulighet for mindre kameraer og objektiv. Det er utvilsomt et viktig poeng, men det er andre fordeler i forhold til speilreflekser også. Først og fremst reduseres antall bevegelige deler, noe som både kan gi bedre pålitelighet, lavere kostnader og mindre vibrasjoner. Nikon J1 har forøvrig kun elektronisk lukker mens V1 har både elektronisk og mekanisk lukker.

Elektroniske og optiske søkere har hver sine fordeler og ulemper, men en fordel med elektroniske søkere er at det ikke er noen sammenheng mellom bildebrikkestørrelse og søkerstørrelse slik det (i stor grad) er på speilreflekser. Vi har allerede sett mange eksempler på at små speilløse modeller har større søker enn speilreflekser i begynnerklassen og oppløsningen er også ganske god.

Dessverre er det ikke bare fordeler, en god speilreflekssøker er fortsatt klarere og bedre enn elektroniske søkere og følgefokus har fungert bedre på speilreflekser. Følgefokus hevder imidlertid Sony at de har løst på sine SLT-modeller og andre merker gir også stadig bedre autofokus. Her er Nikons nye autofokussystem interessant fordi det kan bruke fasebasert eller kontrastbasert autofokus avhengig av situasjonen og har i teorien like bra følgefokus som speilreflekser og Sonys SLT-modeller.

Liten bildebrikke

Et av de store spørsmålene før Nikons lansering var hvilket bildebrikkeformat de ville velge. Svaret har vi nå, og Nikon har valgt en relativt liten bildebrikke (13.2 x 8.8 mm). Det er omtrent halve arealet av det Micro Four Thirds bruker, men vesentlig større enn bildebrikkene i kompaktkameraer og Pentax Q-systemkameraet. Konsekvensene av en liten bildebrikke er mulighet for mindre kamerahus og mindre objektiv enn konkurrentene med mFT- eller APSC-størrelsesbrikker. Ulempen er at større bildebrikker gir mulighet for bedre bildekvalitet, både i form av høyere oppløsning og bedre egenskaper ved høy Iso.

Her satser produsentene litt forskjellig og alle håper (antar vi) at deres valg skal gi kundene den ideelle kombinasjonen av egenskaper. Nikon har i denne omgang helt klart prioritert den nedre del av systemkameramarkedet og forventer nok å få mange kunder fra kompaktkamerasegmentet, selv om prisen for V1 er ganske høy. Det er litt overraskende da Nikon hittil har hatt mer suksess i speilrefleksmarkedet enn med sine Coolpix-modeller, men det er muligens det de prøver å rette på nå. Uansett, her er Akams første test av Nikons nye system, hvor vi først og fremst ser på V1, men også kommenterer litt om systemet generelt.

Fysisk

Nikon har lansert to kameraer i sitt nye speilløse system. J1 er rimeligste versjon, mens V1 som vi har testet her er litt større, har innebygd søker og en spesialkontakt for ekstrautstyr som blits og GPS. Byggekvaliteten er god med hus i metall, og det eneste vi kan klage på er kontrollhjulet på baksiden, som er lite og lett å bevege ved et uhell.

Nikon lanserte fire objektiv sammen med kameraene og lover fler ganske raskt. En adapter for bruk av optikk med F-fatning blir også tilgjengelig. Lite utvalg av objektiv er alltid et problem for nye system så det gjelder å sjekke at behovet er dekket før man kjøper. Akam har testet V1 sammen med en 3x standardzoom og det er i øyeblikket den minste og letteste kombinasjonen på markedet med innebygd søker, men Panasonic G3 med det nylig lanserte 14-42 X-objektivet blir sannsynligvis ennå lettere.

Skjermen er god med 900000 punkter og søkeren er enda bedre. Den er relativt stor og har 1.4 millioner punkter. Mange av konkurrentene har imidlertid vridbar skjerm og det burde Nikon også kostet på V1. Batteriet til V1 er ganske stort og skal gi rundt 400 bilder på en ladning.

I bruk

V1 har mange egenskaper som kunne gjort det til et entusiastkamera: god autofokus, god seriebildefunksjon med stor buffer og god søker. Nikon lover dessuten god kompatibilitet med eldre optikk via adapter, men har valgt å gi V1 et brukergrensesnitt som er rettet mot bruk i full automodus. Hverken Iso-justering eller valg av P/A/S/M-modi kan gjøres uten bruk av menyer. V1 mangler også vanlig blitssko og kan dermed ikke bruke Nikons eksisterende blitser. V1 har heller ikke innebygd blits og eneste mulighet i øyeblikket er en liten og ganske svak ekstrautstyrsblits som passer i V1s tilbehørskontakt.

Bildekvalitet

Nikon har satset på en relativt liten bildebrikke i forhold til andre systemkameraer (med unntak av Pentax Q-brikken, som er mye mindre). Samtidig har Nikon begrenset seg til ti megapikslers oppløsning, så pikseltettheten er ikke så mye høyere enn på en 16 megapiklsers mFT-bildebrikke. Ti megapiksler høres lite ut i dag, men i praksis er imidlertid ti megapiksler mer enn nok for de fleste. Vi synes Nikon har funnet en fin balanse mellom ulike egenskaper.

V1 har for eksempel minst like gode egenskaper på Iso 3200 som Olympus E-PL2, men må se seg slått på høy Iso av kameraer med Panasonics nyeste bildebrikker (G3 og GH2) og modeller med ennå større bildebrikke, som Sony NEX-5.

På andre områder er V1 utmerket. Hvitbalanse, eksponering og farger var gode og feilbrytning så vi lite til på vanlige bilder med 10-30mm VR. Det største problemet for V1 er egentlig prisen, for det finnes mange alternativer som er omtrent like små, har like god bildekvalitet og bedre brukergrensesnitt til en lavere pris.

Bildekvalitetsvurderingene i denne testen er vesentlig basert på JPG-bilder.

Ønsker du å lese alle testdetaljer, klikk her

Konklusjon

Se flere tester:

Leica M9-P

Panasonic Lumix DMC-TZ20 Fujifilm FinePix HS20
Nikon D5100