Dette mener de om skattelistene

I år er det slutt på skattesøk i nettavisene. - Bra, synes de vi snakket med på gaten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag er det igjen klart for den store skattedagen når Skatteetaten offentligjør inntekts- og formuelistene for fjoråret.

Nytt av året er det at det blir vanskeligere for deg å gå inn på skattelistene. Søkemotorene forsvinner fra nettavisene, og du må i stedet logge deg inn på MinID hos skatteetaten.no for å få tilgang til listene.

De fleste ABC Nyheter snakket med på gaten i Oslo hadde ikke fått med seg endringene. Begrensningene ble likevel ønsket velkommen.

- Det har vært litt for mye underholdning i å undersøke formue og inntekt på folk, så jeg synes det er greit at det har blitt litt vanskeligere, sier Knut Erik Kjemperud.

- Hele muligheten til å grafse i andres lønnsforhold kunne man like gjerne vært foruten, mener Jon-Petter Holen, som mener innstrammingene ikke går langt nok.

Se flere svar i videoen her

Les også: Vanskeligere å sjekke hva naboen tjener

Vil ha listene helt bort

Mediene får fortsatt tilgang til listene, men har måttet undertegne en avtale med Skatteetaten som gir sterke føringer for hvordan opplysningene kan videreutnyttes og presenteres.

Myndighetene bruker hensynet til personvern og ønsket om å hindre uønsket kommersiell bruk av skattelistene, som begrunnelse for innstrammingen.

- Vi er veldig fornøyde med begrensningene som innebærer at man må logge seg inn for å sjekke, sier Gry Nilsen, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Hun frykter likevel at begrensningene ikke vil ha ønsket effekt.

- Det blir interessant å se om det vil fungere eller om det uansett blir like mye offentliggjøring.

Flertallet negative

Skattebetalerforeningen mener at begrensningene ikke går langt nok.

- Vi mener at det ikke bør være en offentliggjøring av skattelistene i det hele tatt. Hvor mye man betaler i skatt er en privatsak mellom personen og staten, mener Nilsen.

I en undersøkelse som Synovate utførte for Skattebetalerforeningen tidligere i år svarte 49 prosent at de var imot at skattelistene er tilgjengelige for alle. 29 prosent var for, mens resten var likegyldige. Rundt 60 prosent mente at medias presentasjon av sakene verken ga samfunnsnyttig informasjon, var interessant å lese eller løst på en seriøs måte.

Kvinner var mer skeptiske til offentliggjøring enn menn, og de eldre var mer negative enn de yngre.

Les også: Vi betalte over 360 milliarder i skatt i fjor

- Form for sensur

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er sterkt motstander av innstrammingene.

- Vår hovedinnvending mot begrensingen er av prinsipiell art, altså at offentlige myndigheter skal bestemme hvordan vi skal kunne bruke offentlig informasjon. Det er en mild form for sensur som et liberalt demokrati ikke skal holde seg med, sier Jensen.

Han mener argumentene om personvern, identitetstyveri og kommersialisering ikke holder mål.

- Med dagens skattelister er det ikke mulig å foreta identitetstyveri ettersom fødselsnummer er fjernet. Argumentet om kommersialisering er meningsløst i den forstand at norske myndigheter har sagt at de ønsker å fremme privat gjenbruk av offentlige data. Men akkurat her er det en fryktelig.

Les også: Vi skatter mindre enn vi tror

- Vi ser absolutt pressens behov for å ha tilgang til disse opplysningene. Men etter vår mening er de negative sidene ved offentliggjøring større enn de positive. Hensynet til de svakeste gruppene i samfunnet tilsier at man ikke bør offentliggjøre, sier Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen, og viser til at de med lavest inntekt er mest imot offentlige skattelister.

Frykter mer innstramming

Ifølge Skatteetaten har 100 medier søkt og fått tilgang til skattelistene. Ingen redaktører har hittil takket nei til opplysningene til tross for de begrensende vilkårene, etter det Redaktørforeningen kjenner til. De som ikke overholder reglene vil ikke få adgang til listene neste år.

- Vil man ha tilgang til hele listen elektronisk er dette eneste måten. Jeg tror ikke noen med vitende vilje vil trosse reglene, sier Jensen.

Redaktørene i norske redaksjoner frykter at det vil komme enda flere begrensninger på skatteopplysningene i fremtiden, slik Høyre og Fremskrittspartiet ønsker.

- Det som er strammet inn i denne runden er for så vidt ikke så viktig i forhold til å kunne drive journalistikk på listene. Vi kan ikke legge ut lister i sin helhet, men vi kan fortsatt lage saker om de 100 rikeste, hvor mye idrettstjenestene tjener og hvor de rikeste bor, sier Jensen.

Les også: Så mye må du betale i skatt neste år

Kommer du til å søke i skattelistene selv om myndighetene har det gjort det vanskeligere for deg?

Personvernpolicy