Maten 31 milliarder dyrere enn i resten av Norden

Nilf har kommet fram til dette tallet i forbindelse med at dagligvarebransjen onsdag kommer med sin egen vurdering av makten og problemet med høye priser for matkundene.

Av de 31 milliarder kronene går 8 milliarder til beskyttelsen av det norske landbruket gjennom blant annet tollsatser. Det høye kostnadsnivået i Norge utgjør 13 milliarder mens 9,5 milliarder kroner er «uforklart», skriver Aftenposten.

For en norsk familie er ekstraregningen på mat beregnet til 15.000 kroner årlig, skriver Nationen. Avisa har ikke fått bekreftet om tallet er justert for at inntektsnivået er høyere i Norge.

Nilf forsøker å se på om restbeløpet «kan skyldes eventuell mangelfull konkurranse mellom dagligvarekjedene». Men det er ikke grunn til å tro at «overprisen» kan tilskrives dagligvarekjedene alene, ifølge Nilf.

– De som i enkel populærargumentasjon får skylden for det som er galt i norsk matvaresektor, synes nærmest å gå fri, skriver instituttsjef Ivar Pettersen i en oppsummering til rapporten.

– På defensiven

Matkjedeutvalgets offentlige rapport ble lagt fram 13. april i år. Utvalget foreslo blant annet en egen ombudsmann for sektoren og en lov om god handelsskikk. En slik lov er noe Nilf ønsker å få stoppet.

Det er hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH) som har fått Nilf til å lage tilsvaret. Høringsfristen er satt til 1. desember i år.

Direktør ved Bygdeforskning i Trondheim, Egil Petter Stræte, sier til Nationen at dagligvarebransjen er på defensiven og føler seg presset til å komme med et motsvar.

– Da Matkjedeuvalget ble oppnevnt, var det et uttrykk for en maktkamp og et behov for å avdekke hva som foregår i verdikjeden. Hovedposisjonene i debatten er de som legger vekt på å ha en betydelig norsk matproduksjon, og som mener det trengs et politisk apparat rundt denne – og de som først og fremst er knyttet til dagligvareleddet. Sistnevnte har i betydelig grad blitt utfordret på maktposisjonen de har, sier Stræte.

– Lite å frykte

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høyskolen i Hedmark og Markedshøyskolen, Bent Sofus Tranøy, skjønner ikke hva handelen har å frykte med mindre de har noe å skjule.

– Handelen er vant til å få det som de vil, og takler dårlig å bli utfordret. Så vidt jeg skjønner, vil de at ting bare skal fortsette som før, sier Tranøy som selv satt i Matkjedeutvalget.

Han er overrasket over debattklimaet i etterkant av Matkjedeutvalgets rapport, men mener selv at tiltakene utvalget foreslår er udramatiske og at maktbalansen i verdikjeden ikke blir forrykt om en ombudsmannsordning blir innført.

Les flere nyheter her