Betaler «mer» for bolig enn i 1987

RISIKO: Finanstilsynet mener at høy gjeld hos husholdningene representerer en stor risiko for et tilbakeslag i boligmarkedet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
RISIKO: Finanstilsynet mener at høy gjeld hos husholdningene representerer en stor risiko for et tilbakeslag i boligmarkedet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Og flere tar opp risikolån, advarer Finanstilsynet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag presenterte Finanstilsynet rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2011».

- Det er ingen tvil om at boligprisene er rekordhøye, og på vei oppover, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Og relativt til inntekten er boligprisene hele 15 prosentpoeng høyere enn i 1987, ifølge Baltzersen.

Endte med boligkrakk

Som mange husker endte lånefesten mot slutten av 1980-tallet i et skikkelig boligkrakk, der mange måtte gå fra gård og grunn.

- En høy og økende gjeldsbelastning i husholdningene representerer en stor risiko for et tilbakeslag i boligmarkedet. Forventninger om fremtidig boligprisvekst, fortsatt lav rente og høy realinntektsvekst kan øke risikoen ytterligere i tiden fremover, advarer Baltzersen.

Finanstilsynet la i frem et forslag som skjerper kravene ved boliglån.

Les saken: Nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital

Flere risikolån

Sammenliknet med Finanstilsynets boliglånsundersøkelse høsten 2010 viser høstens undersøkelse at fem prosent flere nå har en belåningsgrad over 90 prosent i forhold til boligens verdi. 26 prosent har nå lån som utgjør mer enn 90 prosent av boligverdien.

Dersom en skiller ut lån hvor formålet var kjøp av bolig, utgjorde slike lån en større andel av totalporteføljen enn i tidligere undersøkelser.

Finanstilsynet har siden 1994 foretatt undersøkelser av bankenes praksis for innvilgelse av lån med pant i bolig.

For lån til kjøp hadde 38 prosent av lånene en belåningsgrad høyere enn 90 prosent, en økning på fire prosentpoeng sammenlignet med ett år tilbake.

Unge låner opp til pipen

Undersøkelsen viste at det for yngre låntagere fremdeles var en betydelig andel lån til kjøp av bolig med høy belåningsgrad.

Andelen var likevel lavere enn i tiden før Finanstilsynets ga retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis i mars i fjor.

Etter en nedgang i andelen lån med belåningsgrad utover 90 prosent i fjorårets undersøkelse, var det igjen en økning.

For låntagere under 35 år hadde 48 prosent av lånene til kjøp av bolig en belåningsgrad utover 90 prosent, om lag tre prosentpoeng høyere enn året før. I 2008 var denne andelen hele 59 prosent.

Yngre har større lånebehov

Yngre låntagere har i mindre grad enn eldre egenkapital til bruk ved boligkjøp, noe som fører til at lånebehovet blir større. Høstens undersøkelse ble gjennomført en drøy måned tidligere enn undersøkelsene de foregående årene, noe som kan ha ført til at omfanget av yngre låntagere i porteføljen var høyere enn tidligere.

Yngre låntagere er vanligvis sterkere representert i boliglånsmarkedet på ettersommeren.

Flere lån med tilleggssikkerhet

For lån med høy belåningsgrad forutsetter Finanstilsynets retningslinjer en særlig forsvarlighetsvurdering fra bankens side, både med hensyn til betjeningsevne og sikkerheten knyttet til lånet.

I høstens undersøkelse var det knyttet tilleggssikkerhet til 53 prosent av lånene med belåningsgrad over 90 prosent, mot 42 prosent i undersøkelsen gjennomført høsten 2010.

Lån med tilleggssikkerhet har vist en betydelig økning de siste årene, ifølge tilsynet.

Må tåle høyere rente

Lånene i undersøkelsen ble gitt på et tidspunkt da rentene lenge hadde vært lave, og markedsforventningene på kort sikt ikke tilsa store renteøkninger.

- Det er likevel viktig, både for banken og låntageren, å vurdere om kunden vil kunne betjene gjelden også ved et høyere rentenivå, poengterer Baltzersen.

Bankene opplyser i undersøkelsen at de vurderer kundens betjeningsevne for et rentenivå som ligger 4-5 prosentpoeng over dagens nivå.

Få vil binde

Rentene på fastrenteavtaler har den siste tiden vært historisk lave.

- Men det synes som om norske boliglånskunder bare i beskjeden grad ønsker å binde renten på boliglånene sine. I høstens undersøkelse var i underkant av to prosent av lånene gitt med fast rente, opplyser Baltzersen.

De 15 største bankene deltok i undersøkelsen, og stod for om lag 75 prosent av totale boliglån fra banker.

Bankene rapporterte kvantitativ og kvalitativ informasjon om et utvalg lån utbetalt etter 1. august.

Les også:

Vil endre loven for å fortsette tollsnoking

Vi er rikere om ett år. Det er (så godt som) gitt

Finansuroen smitter over på norske banker


Les flere nyheter her

Personvernpolicy