Presset EU vil styrke krisefondet

Den europeiske sentralbankens direktør Jean-Claude Trichet retter på slipset. Det er for tida stor uenighet innad i EU om hvorvidt Den europeiske sentralbanken skal involveres enda sterkere i arbeidet for å få kontroll over gjeldsproblemene i eurosonen (foto: Scanpix).
Den europeiske sentralbankens direktør Jean-Claude Trichet retter på slipset. Det er for tida stor uenighet innad i EU om hvorvidt Den europeiske sentralbanken skal involveres enda sterkere i arbeidet for å få kontroll over gjeldsproblemene i eurosonen (foto: Scanpix).

EU får hard kritikk for håndteringen av gjeldskrisen i eurosonen. Nå kan EUs krisefond bli betydelig styrket. Samtidig blir den greske befolkningen sintere og sintere over stadig nye skatter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er en utbredt følelse i befolkningen at den greske regjeringen i stedet for å bedre skatteinnkrevingen og slå ned på svart arbeid, hele tiden legger nye utgifter på dem som allerede sliter hardest.

– Problemet er at den greske befolkningen ikke står samlet. Denne krisen splitter oss, vi må ha en ny leder som kan samle oss, sier Andreas Tsolkas (28) på Syntagma-plassen i Aten.

Han er en av flere hundre demonstranter som sent søndag kveld protesterte foran nasjonalforsamlingen mot regjeringens sparetiltak. Demonstrantene ropte slagord og enkelte kastet flasker. Politiet svarte med tåregass.

– Henger sammen

Mandag var den greske hovedstaden nok en gang lammet av store transportstreiker. Også politiet slutter seg nå til kritikerne av regjeringen. I protest mot lønnskutt hang de mandag opp et 30 meter langt banner med påskriften «Hellas sørger».

EUs krisefond er i dag på 440 milliarder euro. Men siden tre land – Hellas, Irland og Portugal – allerede har fått hjelp gjennom det, vil det ikke være stort nok dersom et av de store europeiske landene, for eksempel Italia eller Spania, skulle trenge kriselån.

– Vi overveier muligheten for å styrke EFSF (European Financial Stability Facility), sier EUs økonomikommissær, Olli Rehn, i et intervju med den tyske avisen Die Welt mandag.

Les: Soros frykter total kollaps

– Den nåværende krisen er en alvorlig kombinasjon av statsgjeldskriser og svakhet i finanssektoren. Vi kan ikke løse det ene problemet uten å løse det andre, sier han.

Uenighet om ECB

EU har allerede satt i gang arbeidet med å styrke krisefondet, men det er stor uenighet innad i EU om hvilken rolle Den europeiske sentralbanken (ECB) skal spille i dette arbeidet. Blant annet i Tyskland og også innad i ECB er skepsisen stor til å binde opp mer av sentralbankens midler i hjelp til kriserammede banker og euroland.

I finansmarkedene har usikkerhet om EUs evne til å ta grep om gjeldskrisen trukket kursene kraftig nedover den siste tida.

Frykter kjedereaksjon

Samtidig får EU hard kritikk utenfra for manglende handlekraft i saken. USAs finansminister Timothy Geithner var denne helgen usedvanlig krass i sin kritikk av EU. Den europeiske gjeldskrisen er svært farlig, mener han.

– Trusselen om en flodbølge av misligholdte lån, bankkriser og katastrofal risiko må løftes bort. Hvis ikke, så undergraves all annen innsats, både i Europa og globalt, sa Geithner.

Ifølge ham må ECB få en mer sentral rolle i bekjempelsen av gjeldskrisen.

Også Det internasjonale pengefondet (IMF) la i helgen press på EU for å få styrket ECB.

– ECB er den eneste aktøren som virkelig kan skremme markedene, sa Antonio Borges, IMFs Europa-sjef, søndag.

Femdobling på bordet

Ifølge analytikere må EUs krisefond økes til om lag 2.000 milliarder euro om det skal bli stort nok til å kunne tilby kriselån til for eksempel Italia eller Spania.

En høytstående europeisk tjenestemann antyder overfor nyhetsbyrået Reuters at en slik styrking av krisefondet er blant tiltakene som nå vurderes.

Les: Frykter reprise av Lehman-kollapsen

– Vi må finne en mekanisme for å forvandle én euro i krisefondet til fem, men vi har ennå ikke tatt noen avgjørelse om hvordan vi skal gjøre dette, sier han.

Flere kilder innad i EU understreker at det er mulig å styrke krisefondet uten å involvere ECB.

Blir for å kjempe

Hos mange grekere er frustrasjonen nå så stor og fremtidsutsiktene så dystre at de ønsker å forlate Hellas. Men det er ikke løsningen, ifølge Andreas og de tre vennene, Yannis, Themis og Martha.

– Vi skal bli her i Hellas og kjempe, sier 30 år gamle Themis til NTB.

– Det er som et diktatur, sier George Katsoulis. – De legger eiendomsskatten på strømregningen. Dersom folk ikke har råd til den skatten, kuttes strømmen.

Les: Dr. Doom: Slik kan verden reddes fra en dyp økonomisk depresjon

Tirsdag stemmer nasjonalforsamlingen over regjeringens siste runde med sparetiltak, blant annet den svært omstridte eiendomsskatten. (©NTB)

Personvernpolicy