Presset EU vil styrke krisefondet

Det er en utbredt følelse i befolkningen at den greske regjeringen i stedet for å bedre skatteinnkrevingen og slå ned på svart arbeid, hele tiden legger nye utgifter på dem som allerede sliter hardest.

– Problemet er at den greske befolkningen ikke står samlet. Denne krisen splitter oss, vi må ha en ny leder som kan samle oss, sier Andreas Tsolkas (28) på Syntagma-plassen i Aten.

Han er en av flere hundre demonstranter som sent søndag kveld protesterte foran nasjonalforsamlingen mot regjeringens sparetiltak. Demonstrantene ropte slagord og enkelte kastet flasker. Politiet svarte med tåregass.

– Henger sammen

Mandag var den greske hovedstaden nok en gang lammet av store transportstreiker. Også politiet slutter seg nå til kritikerne av regjeringen. I protest mot lønnskutt hang de mandag opp et 30 meter langt banner med påskriften «Hellas sørger».

EUs krisefond er i dag på 440 milliarder euro. Men siden tre land – Hellas, Irland og Portugal – allerede har fått hjelp gjennom det, vil det ikke være stort nok dersom et av de store europeiske landene, for eksempel Italia eller Spania, skulle trenge kriselån.

– Vi overveier muligheten for å styrke EFSF (European Financial Stability Facility), sier EUs økonomikommissær, Olli Rehn, i et intervju med den tyske avisen Die Welt mandag.

Les: Soros frykter total kollaps

– Den nåværende krisen er en alvorlig kombinasjon av statsgjeldskriser og svakhet i finanssektoren. Vi kan ikke løse det ene problemet uten å løse det andre, sier han.

Uenighet om ECB

EU har allerede satt i gang arbeidet med å styrke krisefondet, men det er stor uenighet innad i EU om hvilken rolle Den europeiske sentralbanken (ECB) skal spille i dette arbeidet. Blant annet i Tyskland og også innad i ECB er skepsisen stor til å binde opp mer av sentralbankens midler i hjelp til kriserammede banker og euroland.

I finansmarkedene har usikkerhet om EUs evne til å ta grep om gjeldskrisen trukket kursene kraftig nedover den siste tida.

Frykter kjedereaksjon

Samtidig får EU hard kritikk utenfra for manglende handlekraft i saken. USAs finansminister Timothy Geithner var denne helgen usedvanlig krass i sin kritikk av EU. Den europeiske gjeldskrisen er svært farlig, mener han.

– Trusselen om en flodbølge av misligholdte lån, bankkriser og katastrofal risiko må løftes bort. Hvis ikke, så undergraves all annen innsats, både i Europa og globalt, sa Geithner.

Ifølge ham må ECB få en mer sentral rolle i bekjempelsen av gjeldskrisen.

Også Det internasjonale pengefondet (IMF) la i helgen press på EU for å få styrket ECB.

– ECB er den eneste aktøren som virkelig kan skremme markedene, sa Antonio Borges, IMFs Europa-sjef, søndag.

Femdobling på bordet

Ifølge analytikere må EUs krisefond økes til om lag 2.000 milliarder euro om det skal bli stort nok til å kunne tilby kriselån til for eksempel Italia eller Spania.

En høytstående europeisk tjenestemann antyder overfor nyhetsbyrået Reuters at en slik styrking av krisefondet er blant tiltakene som nå vurderes.

Les: Frykter reprise av Lehman-kollapsen

– Vi må finne en mekanisme for å forvandle én euro i krisefondet til fem, men vi har ennå ikke tatt noen avgjørelse om hvordan vi skal gjøre dette, sier han.

Flere kilder innad i EU understreker at det er mulig å styrke krisefondet uten å involvere ECB.

Blir for å kjempe

Hos mange grekere er frustrasjonen nå så stor og fremtidsutsiktene så dystre at de ønsker å forlate Hellas. Men det er ikke løsningen, ifølge Andreas og de tre vennene, Yannis, Themis og Martha.

– Vi skal bli her i Hellas og kjempe, sier 30 år gamle Themis til NTB.

– Det er som et diktatur, sier George Katsoulis. – De legger eiendomsskatten på strømregningen. Dersom folk ikke har råd til den skatten, kuttes strømmen.

Les: Dr. Doom: Slik kan verden reddes fra en dyp økonomisk depresjon

Tirsdag stemmer nasjonalforsamlingen over regjeringens siste runde med sparetiltak, blant annet den svært omstridte eiendomsskatten. (©NTB)