- Markedet trenger noen som stiller med penger

BØRSFALL: Denne uken kar det vært fall på børsene verden over. Her fra børsen i New York. Foto: Scanpix
BØRSFALL: Denne uken kar det vært fall på børsene verden over. Her fra børsen i New York. Foto: Scanpix

USA har ikke lenger makt til å fjerne usikkerheten i markedet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansmarkedene verden over skjelver av usikkerhet. Og mens det heter seg at når USA nyser, får Europa forkjølelse, later den vestlige verden idag til å ha kollektiv lungebetennelse.

- Pengene som kommer ut fanges i et nett av usikkerhet. Da er vi en situasjon hvor de økonomiske indikatorene peker ned for USA, de peker ned for Europa, de peker rett og slett ned for den vestlige verden, sier leder for rente- og kreditthandel i Nordea Markets, Herleif Håvik til DN.no

- Det er ingen der ute

Håvik overvåker verdens kredittmarkeder, selve frontlinjen i det kapitalistiske system. Stopper kreditten, stopper markedet. Som det gjorde under finanskrisen i 2008. Markedet er ikke der ennå. Men prisene som bankene må betale for å låne penger stiger, og peker i den retning.

- Det vi virkelig trenger er en noen som kommer inn og stiller penger, og underskriver usikkerheten i markedet. Tradisjonelt har det vært USA. Men nå er USA så utrolig belånt at det er vanskelig å se utfallet av dette, annet enn at man må se til ha respekt for disse gjeldsnivåene og se til å få de ned på et vis, sier Håvik.

- Det er ingen der ute. Markedet leter en noen som er villlig til å stille penger, legger han til.

Fed har senket markedene

Markedet trodde lenge at nettopp USA ville være redningen. Ved å kjøpe tilbake amerikansk statsgjeld, som de har gjort to ganger tidligere (såkalt kvantitative lettelser/QE1 og QE2), håpet man at markedene ville bli tilført likviditet, og nettopp fjerne noe av den usikkerheten som er der. I stedet valgte sentralbanksjef Ben Bernanke denne uken å kjøpe kortsiktig gjeld og selge langsiktig gjeld. Det har ført til en ny runde med kraftige børsfall verden over, ifølge Håvik.

- Det markedet ønsket å se, men ikke fikk, var massiv støtte på linje med QE2, redningspakken som kom for et år siden. Det fikk de ikke, og ble veldig skuffet, sier kreditteksperten.

Verden har endret seg

Håvik mener bakgrunnen for at støtten uteble er at i motsetning til ved krisepakken i fjor, så er inflasjonen nå stigende, og ikke spesielt lav. Dernest er pengemengden stigende, noe den heller ikke var sist. Samtidig har miljøet som den amerikanske sentralbanken (Fed) opererer i blitt mye vanskeligere, og banken har fått mye kritikk for at den forrige pakken ikke virket.

- Man vet også at man snart er oppe i en valgperiode, der store pengepolitiske grep fort kan bli sett på som en innblanding i politikken. Så da vet vi at om seks måneder er Fed litt handlingslammet nesten i et lite år. Markedet hadde håpet på at det kom noe nå, men det kom ikke fordi Fed er litt forsiktig, sier han.

Ønsker ikke mer gjeld

Håvik mener Feds løfter om lave renter i mange år har lite å si all den tid man har hatt det lenge allerede. Han har også svært magre forhåpninger til virkningen av at sentralbanken vil kjøpe tilbake sin egen gjeld.

- Renten i USA har ligget under den strukturelle veksttakten i ti år. Og det skapte en aktivaboble som endte i finanskrisen, ikke overraskende. Likevel så prøver de å adressere problemet med å presse de lange rentene ned, sier han

- Problemet er at folk ikke ønsker mer gjeld, sier han.

Risikoapetitten er borte

Håvik mener problemet i aksjemarkedene er det samme. Til tross for at rentenivåene er gode, og aksjer ser billige ut opp mot selskapenes inntjening, mangler det viktigste. Tillit.

- Det er ikke risikoapetitt i markedet, og det er stor usikkerhet. Vi har en situasjonen med fallende kniver, og det er risikosport å prøve gripe dem. Momentumbiten er ikke på plass, og det gjør at man må være forsiktig. Selv om du ser det ligger verdier der, så tør du ikke gå inn før noen underskriver den usikkerheten som er der, sier Håvik.

Dollaren er nødhavn Symptomatisk for situasjonen så har dollaren styrket seg den siste måneden, påpeker Håvik. Dollaren er en nødhavn i urolige tider, og når dollaren styrker seg så pleier oljeprisen å falle, ifølge ham.

- Da vet man hva som skjer i aksjemarkedet og på Oslo Børs, avslutter han.

Les også:

Federal Reserve går for twisten

Ser svart på verdensøkonomiens fremtid

Blandet på Wall Street

Frykter ny finanskrise vil spre seg

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden