Meny

Lettere å få lukrative jobb-goder

I oppgangstider sitter frynsegodene løsere (illustrasjonsfoto: Colourbox).
I oppgangstider sitter frynsegodene løsere (illustrasjonsfoto: Colourbox).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kampen om de beste hodene tvinger bedriftene til å lokke med bedre frynsegoder. Slik forhandler du frem drømmekontrakten!
Slik forhandler du frem frynsegodene:

1. Finn ut av egne og motpartens alternativer til en fremforhandlet arbeidskontrakt. Jo flere alternativer, jo bedre forhandlingsposisjon. Forskjellen i antall alternativer utgjør styrkeforholdet – makten – partene imellom, og derved hvor tøff eller ydmyk du må være i forhandlingssituasjonen.

2. Finn ut av egne og motpartens bakenforliggende interesser og behov som skal dekkes ved en avtale.

3. Finn ut av eget og motpartens beste oppnåelige løsning, akseptable resultat og nedre/øvre grense for hva som kan aksepteres i forhold til både lønn og goder.

4. Ikke start forhandlingene direkte med selve ”kjøpslåingen”. Ha gjerne en generell samtale med motparten – ”small talk” - for å finne ut av ovennevnte forhold.

5. Redegjør for hvorfor du inntar et standpunkt og forvent at motparten gjør det samme.

6. Avvent ”torghandelen” – å møtes på midten – til så sent som mulig i forhandlingene.

7. Hva du mener å uttrykke oppfattes ikke alltid på samme måte av motparten. Vær forvisset om at motparten virkelig har oppfattet meldingen.

8. Husk at de beste forhandlere lytter 80 prosent og snakker 20 prosent.

9. Når du forhandler med mennesker fra andre kulturer, for eksempel med utlendinger, husk at forhandlingstemaene vil kunne bli oppfattet forskjellig – partene har forskjellig rammer for forhandlingene, og forskjellige tanker om mulige goder.

10. Husk at relasjonen til motparten ofte skal beholdes, og til og med utvikles etter forhandlingene. Vær forsiktig med språkbruken i opphissede situasjoner. Mennesker reagerer mer forskjellig enn du tror på hva som sies

Jeg kan ta fri om solen skinner fra klar himmel og temperaturen er over 20 grader, sier salgssjef Mats Christian Sandvig i IT-selskapet Oyatel.

Med en arbeidsledighet nede på 2,8 prosent, er det gode tider for mange arbeidssøkere. Flere bedrifter tilbyr ekstra frynsegoder for å sikre seg den arbeidskraften de trenger.

IT-selskapet tilbyr derfor sine ansatte tre ekstra dager fri på soldager.

- I et presset arbeidsmarked vil det generelt være lettere å presse opp prisen på attraktiv arbeidskraft. Å få til noen ekstra goder «på toppen», etter at arbeidsgiver har strukket rammene lenger enn det man i utgangspunktet hadde tenkt, vil naturlig nok være lettere når det ikke er balanse i markedet, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge.

Forsker Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning peker på det samme.

- I oppgangstider når arbeidsledigheten er lav, øker bruken av frynsegoder i arbeidslivet, sier Dale Olsen.

Han tilføyer at det likevel utgjør relativt små summer sett i den store sammenhengen.

- Betyr mye Hos 24

Seven Technology Group ble det nye frynsegodet innført rett før sommerferien, etter at de ansatte hadde snakket om at det ofte er dårlig vær når man har fri eller har tatt ut ferie.

- Om man har vært uheldig med været i ferien, har vi mulighet til å plutselig ta en dag fri for å få litt sol på kroppen, sier Sandvig.

Han er svært fornøyd med tilbudet, og mener slike frynsegoder tiltrekker seg arbeidssøkere.

- Det betyr mye med fleksibilitet i arbeidslivet, og denne type goder tror jeg lokker til seg folk. For min del har det i alle fall mye å si, sier Sandvig.

- Må treffe de rette kandidatene

- Jo færre alternativer en arbeidsgiver har, jo sterkere stiller arbeidstaker, sier forhandlingsekspert og advokat Sigurd Knudtzon i Simonsen Advokatfirma.

- Ta for eksempel geologer. Fordi det for tiden er en mangel på disse, må arbeidsgiver gjøre seg særlig konkurransedyktig. Det kan være begrenset hva de kan gi i lønn av hensyn til andre ansatte og lønnsomheten i bedriften. I en slik situasjon kan frynsegoder komme godt med, sier han.

Forsker Dale-Olsen mener ekstra goder må tilrettelegges for de gruppene de ønsker å treffe.

- For noen år tilbake var det mye snakk om goder som barnehageplass gjennom arbeidsplassen. Dette passer for noen, men det blir feil å tilby dette til en barnløs 50-åring. Det må tilpasses gruppen du ønsker å nå, sier han.

Dale-Olsen mener frynsegoder som videreutdannelse vil kunne lokke mange.

- At arbeidsgiver for eksempel finansierer full utdannelse på BI er noe av det som for mange vil bety mye økonomisk.

Studiestøtte er et av godene som blir brukt i økende grad de siste årene, viser en undersøkelse gjennomført av HR Norge. Over 65 prosent av virksomhetene som deltok i undersøkelsen benyttet dette.

Arbeidstaker bør foreslå goder som i mer eller mindre grad også er i arbeidsgivers interesse, selv om dette tradisjonelt oppfattes som frynsegode, mener forhandlingsekspert Knudtzon.

- Et gode kan bety langt mer for en arbeidstaker i forhold til hva det egentlig koster arbeidsgiveren.

Gjør hverdagen enklere

Knutdzon trekker frem goder man mener det kan lønne seg å spørre om.

- Det kan være bra å be om et eget program for å utvikle seg, som å delta utvalgte seminarer og kurs. Muligheten for faglig og personlig utvikling i jobben er for mange mer viktig enn høyere lønn.

Noe av det viktigste mener forhandlingseksperten er bruken av hensiktsmessige kommunikasjonsmidler som gjør arbeidshverdagen enklere.

- Det er et gode å få dekket hjelpemidler som letter din egen situasjon. For eksempel en mobiltelefon av høy kvalitet, eller Ipad, som betyr at du er lett tilgjengelig og enkelt på nett, sier Knudtzon.

Han trekker også frem goder som fri avis, betalt abonnement på trening og dekket utgifter til sportsutstyr.

- Arbeidsgiver har interesse i at arbeidstaker er opplagt og sunn og bidrar til å tilrettelegge for dette.

Salgssjefen Mats Christian Sandvig føler absolutt deres "soldager" fører til at mange kommer på jobb ekstra blide og opplagte.

- Det er klart at en dag i solen hvor du bare kan slappe av og dra på stranden er positivt. Jeg skal virkelig få ryddet kalenderen og tatt fri neste uke. Så da er det bare å krysse fingrene for at solen får slippe til.

Gode lokkemidler mindre verdt

Frynsegoder har ikke samme verdi som det de en gang hadde, mener daglig leder Even Bolstad i HR Norge.

- Skattereglene har blitt mye mer finmasket, og det er vanskeligere å gi goder på en måte som er billig på virksomhetens hånd, men som likevel har høy verdi for mottakeren. Mange ansatte er heller ikke bevisst at klassiske frynsegoder ikke nødvendigvis går inn i beregning av pensjonsgivende inntekt, sier han.

Bolstad mener goder som er verdifulle for noen, kan ha mindre verdi for andre.

- Studiestøtte og fleksibilitet til å klare en tilværelse preget av henting og bringing i barnehage vil være viktig for noen grupper, men ha lav verdi for andre. I et kjønnsdelt arbeids- og familieliv vil for eksempel slik fleksibilitet være flotte goder om man vil tiltrekke seg yngre kvinner, sier han.

Firmabilene er generelt på hell, og vil dessuten appellere mer til middelaldrende menn, ifølge Bolstad.

- Noen typer medarbeidere vil sette stor pris på kick-offs og firmaturer, mens det vil være en belastning for andre. Å innrette godene mot dem man ønsker å tiltrekke og beholde vil gi høyere avkastning på de ressursene man tross alt investerer.

Bolstad råder både virksomheter og ansatte til å lete etter det som gir verdi for begge parter.

- Det er også mye lettere å få gjennomslag for denne typer goder når man som ansatt skal forsøke å få totalkostnaden for virksomheten til matche den prisen man mener at man fortjener, sier han.

Les også:

Frynsegode reddet Monicas karriere

Kraftig vekst i private helseforsikringer

Fast i fisken med intervalltrening i arbeidstiden

De feteste frynsegodene

- Sparer mye på sunne medarbeidere

Privatøkonomi
Populært