Meny

Sterk lut mot svak vekst

Den europeiske sentralbanksjefen Jean-Claude Trichet lyktes bra med oppkjøpet av italienske og spanske obligasjoner nylig. Men mange analytikere mener det er begrenset hva sentralbankene egentlig kan bidra med for at de økonomiske problemene skal bli løst (foto: Scanpix).
Den europeiske sentralbanksjefen Jean-Claude Trichet lyktes bra med oppkjøpet av italienske og spanske obligasjoner nylig. Men mange analytikere mener det er begrenset hva sentralbankene egentlig kan bidra med for at de økonomiske problemene skal bli løst (foto: Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sentralbankene i USA og eurosonen leter etter nye grep for å løse de økonomiske flokene. Spørsmålet er hvor mye bankene egentlig kan gjøre.

Mange spør seg om en ny økonomisk nedgangstid både i USA og eurosonen er uunngåelig uten politiske løsninger på problemene med svak vekst, høy gjeld og store budsjettunderskudd.

Men sentralbanken Federal Reserve har på flere måter forsøkt å stimulere til bedre økonomisk vekst i kjølvannet av finanskrisen høsten 2008 – med vekslende hell. Veksten er fortsatt laber, og arbeidsledigheten har bitt seg fast på over 9 prosent.

Lav rente

I tillegg har USAs gigantiske statsgjeld gjort markedene nervøse. Det skyldes ikke minst at den intense dragkampen om budsjettkutt for å få hevet gjeldstaket skapte tvil om politikernes evne og vilje til å handle. Kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's nedgraderte i kjølvannet av dette USAs kredittverdighet fra AAA til AA+.

Les: USAs kredittverdighet nedgradert

Federal Reserve varslet nylig at rentene vil forbli rekordlave helt til 2013 for å stimulere til økt vekst. Banken har også grepet inn med støttekjøp av amerikanske statsobligasjoner. Tiltaket er kjent som «kvantitative lettelser» og omtales ofte uformelt som «å trykke penger».

Les: USAs sentralbank lover rente nær null i to år

Men få tror en ny og tredje kunngjøring om slike støttekjøp er like om hjørnet, skriver nyhetsbyrået Reuters.

– Det ville virkelig overraske alle, sier analytikeren Fred Dickson ved D.A. Davidson & Co. i Lake Oswego i delstaten Oregon.

Federal Reserves årsmøte denne uken vil likevel bli fulgt nøye i påvente av nye utspill.

ECB grep inn

På den andre siden av Atlanterhavet har Den europeiske sentralbanken (ECB) engasjert seg i stadig større grad for å motvirke gjeldskrisen i eurosonen.

Renten holdes fortsatt lav for å skape vekst, men ferske tall viser at eurosonen knapt vokser i det hele tatt.

I tillegg grep banken nylig inn og kjøpte italienske og spanske obligasjoner, eller gjeldsbrev. Det skjedde da utviklingen i markedet skapte tvil om hvorvidt de to eurostormaktene ville klare å betjene sin gjeld.

Les: Veksten svikter i gjeldstynget Europa

– Det har fungert godt at ECB har kjøpt spanske og italienske obligasjoner, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NTB.

Kjøper tid

Holden peker på at både Storbritannia og USA har blitt hjulpet av at deres egne sentralbanker har kjøpt obligasjoner.

– Men dette er mer problematisk i en pengeunion, fordi man er avhengig av tiltak som sikrer at landene til sjuende og sist betaler sin gjeld og ikke velter underskudd over på andre land.

The Economist peker på at det er begrenset hva sentralbankene kan gjøre, og at problemet egentlig er «for mye gjeld og for lite politisk vilje til å takle følgene av det».

– Sentralbankenes folk kan kjøpe politikerne litt tid på begge sider av Atlanteren. Det er opptil dem å bruke den.

Fellesgjeld?

Diskusjonen går høyt i Europa om innføring av såkalte euro-obligasjoner, eller felles gjeldsbrev for de 17 eurolandene, kan løse gjeldskrisen.

Et slikt system vil kunne gi ECB betydelig mer makt. Det vil innebære at bedre stilte land garanterer for gjelden til svakere økonomier, samtidig som de svakeste landene vil få tilgang til nye lån til akseptable renter.

Men Tyskland går foreløpig mot en slik løsning.

– Euro-obligasjoner kan være en varig og god løsning, sier Holden.

– Men hvis man skal innføre dette, må man også gjennomføre tiltak slik at det ikke fører til at enkeltland kan velte kostnadene på sine lån over på fellesskapet. Man må forsterke regelverket og retningslinjene i EU på dette feltet, slik at man unngår slike problemer. (©NTB)

Privatøkonomi
Populært