Meny

Veksten svikter i gjeldstynget Europa

Eurosonen opplevde i andre kvartal en vekst på bare 0,2 prosent. Det er neppe nok til å berolige nervøse markeder om at valutasamarbeidets problemer er i ferd med å bli løst (foto: Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens både europeere flest og nervøse markeder venter på en storstilt tysk-fransk plan for å redde eurosamarbeidet, svikter den økonomiske veksten.
Fakta om krisen i eurosonen
  • Euroen ble etablert som fellesvaluta for EU i 1999. 17 av EUs 27 medlemsland er med i eurosonen.
  • Eurolandene har forpliktet seg til at budsjettunderskuddet ikke skal overstige 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) eller statsgjelden 60 prosent av BNP.
  • Etter Hellas' akutte budsjettkrise i mai i fjor ble eurosonens midlertidige støttefond EFSF på 750 milliarder euro etablert.
  • Fondet ble før jul brukt til å gi Irland krisehjelp på 85 milliarder euro.
  • Portugal ble innvilget et kriselån på 78 milliarder euro i mai
  • I juli fikk Hellas en ny redningspakke på totalt 159 milliarder euro, drøyt 1.200 milliarder norske kroner. Dette kommer på toppen av de 110 milliarder euroene landet var tvunget til å be om av EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) i mai i fjor.
  • Frykten er at krisen sprer seg ytterligere, og at Spania, Belgia eller Italia også må ha milliardlån.
  • Analytikere peker på at disse landene sliter med enten stor gjeld, høye budsjettunderskudd, vaklende banker eller dårlige utsikter til økonomisk vekst – eller en kombinasjon av disse faktorene. (©NTB)

Laber vekst er blant eurosonens største problemer, og tirsdag ble det klart at tysk økonomi vokste med kun 0,1 prosent i årets andre kvartal.

Som om ikke det var nok, publiserte også EU nedslående statistikk. Eurosonen som helhet vokste bare med 0,2 prosent i andre kvartal, en nedgang fra 0,8 prosent i årets første tre måneder.

Les også: Norge tjener mer og mer på EU.

Tirsdag ettermiddag skulle Frankrikes president Nicolas Sarkozy ta imot den tyske statsministeren Angela Merkel i Paris til nok ett av de utallige krisemøtene om de 17 eurolandenes økonomiske problemer.

De to landene har før møtet utelukket at det i denne omgang er aktuelt å utstede felles europeiske gjeldsbrev, eller obligasjoner. Et slikt tiltak ville i større grad plassert eurolandene i samme båt og slik gjort det mulig for gjeldsrammede land å låne mer penger på akseptable vilkår.

Les: Utelukker euro-obligasjoner

Selv om Tyskland og Frankrike varsler samarbeid for å løse problemene, så er de i en helt forskjellig situasjon. Tysklands økonomi er nå solid, mens Frankrike har høy gjeld og kan risikere å komme i en gjeldskrise selv.

– Alternativet verre

Men selv om mange tyskere er frustrerte fordi de føler de må ta regningen etter naboene, må Tyskland innse realiteten i situasjonen, understreker økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

– En del tyskere har ikke innsett at alternativene er enda verre. Hvis man ikke hjelper andre EU-land som har problemer, vil det kunne innebære større kostnader for Tyskland enn om de hjelpes på en god måte, sier han til NTB.

Les: Tyskere lei av «late» grekere

– Tyske banker vil bli hardt rammet, og hvis gjeldskrisen får utvikle seg videre, vil det lamme mange økonomier i Europa, ikke bare Hellas og Portugal. Kostnadene er potensielt enorme.

Holden peker også på at Tyskland selv har bidratt til å undergrave eurosonens kjøreregler ved å bryte regelen for budsjettunderskudd.

– Tyskerne må også huske på sitt eget ansvar for dagens problemer i eurosonen, sier han.

Svake indikatorer

Nedgangen i Tyskland og stagnasjonen i Frankrike gjenspeiles i de ferske europeiske veksttallene.

– Vi ser at viktige indikatorer faller, og det betyr at vi kommer til å oppleve svak vekst også i tredje kvartal, sier Christoph Weil, som følger europeiske økonomi for Commerzbank, til nyhetsbyrået Reuters.

Les: EU-sjefen skjelver for euroen

Steinar Holden mener økonomisk vekst på sikt er helt avgjørende for å løse eurokrisen.

– Hvis man får opp veksten, vil de statsfinansielle problemene løse seg i stor grad, kanskje bortsett fra i de landene som er hardest rammet. Med svak vekst vil dette i større grad kunne spre seg til enda flere land, sier han.

Innstramming viktig

Holden peker på at tirsdagens svake tall kan få større betydning enn de egentlig burde ha.

– Negative signaler vil virke negativt på markedet, og selvforsterkende effekter vil gi høyere rentenivåer. Det vil i seg selv være et stort problem, fordi hele situasjonen er veldig ustabil.

Holden forklarer samtidig at selv om sparetiltakene mange land nå gjennomfører, på kort sikt er negative for veksten, er de i hovedsak likevel nødvendige. Uten innstramningstiltak vil bekymringen for gjeldskrisen forsterkes, og det vil ha en kraftig negativ virkning på økonomien. (©NTB)

Sviktende vekst er blant eurosonens største problemer, og tirsdag ble det klart at tysk økonomi vokste med kun 0,1 prosent i årets andre kvartal.

Tallene viser at veksten i første kvartal lå på 1,3 prosent, det vil si lavere enn tidligere varslet. Analytikere hadde ventet en vekst på 0,4 prosent i andre kvartal.

Les: Tyskere lei av «late» grekere

Svakt i eurosonen

Som om ikke det var nok, publiserte også EU nedslående statistikk tirsdag. Eurosonen som helhet vokste bare med 0,2 prosent i andre kvartal, en nedgang fra 0,8 prosent i årets første tre måneder. Nedgangen i Tyskland og stagnasjonen i Frankrike gjenspeiles i de europeiske tallene.

Les: EU-sjefen skjelver for euroen

Tallene fra det gjeldstyngede Europa viser også at kontinentet beveger seg i motsatt retning av Japan og USA, som begge har bokført en stadig bedring.

Et lite lyspunkt for Europa var at eurosonens overskudd i utenrikshandelen økte noe, til 0,9 milliarder euro i juni.

Merkel og Sarkozy

Tirsdag ettermiddag skulle Frankrikes president Nicolas Sarkozy ta imot den tyske statsministeren Angela Merkel i Paris til nok ett av de utallige krisemøtene om de 17 eurolandenes økonomiske problemer.

Les: Utelukker euro-obligasjoner

De to landene har allerede i forkant utelukket at det i denne omgang er aktuelt å utstede felles europeiske gjeldsbrev, eller obligasjoner. Men Frankrike og Tyskland har et press på seg fra både europeere flest og nervøse markeder om å komme opp med varige løsninger på eurosonens problemer. (©NTB)

Les flere økonomisaker

Ola Borten Moe: Lik strømpris for alle er rettferdig

Kan være større enn en milliard fat

Tigger Obama om å få betale mer skatt

Stabilt hybridsalg

Jord er den nye, trygge havnen

Store flatskjermer faller drastisk i pris

Privatøkonomi
Populært