Meny

Jord er den nye, trygge havnen

Flere og flere investorer ønsker å plasse penger i matjord (foto:Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gull når stadig nye prisrekorder, men nå er det grønne jorder som gjelder, skal vi tro en rekke superinvestorer.

Midt i kaoset og støyen er det noen (George Soros) som i stillhet kjøper ting som faktisk kan brukes, og som har en verdi utover å være valuta eller metall - ja, de kjøper matjord, skriver Jon Nadler, gullanalytiker i Kitco Metals i en kommentar fra forrige uke.

Han viser til en artikkel i Bloomberg Magazine som skriver at investorer har 16 prosents årlig gevinst på investeringer i matjord i USA, Latin-Amerika og Afrika.

Den neste boblen?

Det er så mange investorer som nå satser på å kapitalisere på matprisene at de kan skape en boble, skriver Bloomberg. The Federal Reserve Bank i Kansas City, som dekker Colorado, Kansas, Nebraska og andre jordbruksstater, uttalte i mai at prisene på matjord har steget tyve prosent første kvartal i år, sammenlignet med året før.

Hedgefond-forvalter Stephen Diggle kaller jordbruk for den utimate trygge havn. Diggle begynte å kjøpe bondegårder med egne penger i 2008, etter Lehman Brothers gikk konkurs og S&P 500 falt 43 prosent de neste seks månedene. Han kjøpte mer enn 32 kvadratkilometer i Uruguay og mindre jordbruksarealer i staten Illinois i USA og på New Zealand.

- Vi trodde virkelig at alle investeringsbankene kom til å forsvinne, sier Diggle.

- Alle sa «kjøp gull», men når det kommer til stykket kan man ikke spise gull. Hvis alt annet går under, og jeg bare har disse gårdene, så gjør det meg relativt velstående, sier han.

- Bedre gevinst enn aksjer

Perry Vieth er en annen tidligere finanstopp som har vendt oppmerksomheten til mer håndfast og forutsigbar vekst.

- Da jeg fortalte folk at jeg sluttet i jobben for å lage et investeringsfond for jordbruksland, sa folk: «Du skal hva?», forteller han til Bloomberg.

- Det var vanskelig for folk på Wall Street å forstå dette. Det er jo ikke som å kjøpe aksjer på en PC, sier han, og legger til at det er mye bedre. Gevinsten fra jordbruk har slått aksjer ned i støvlene. Selskapet til Vieth, Ceres Partners, har hatt en årlig avkastning på 16,4 prosent etter avgifter siden januar 2008.

Gevinsten kommer fra leien bøndene betaler for å drive gården og fra ny verdsettelse av land. Jordbruksindeksen til Standard og Poor's, som består av åtte råvarer, steg i samme periode 5,3 prosent årlig, mens S&P 500 falt nesten en prosent.

Noen bønder ønsker utviklingen velkommen.

- For å vokse i dagens økonomiske virkelighet trenger man partnere, sier Ed Kerlikowske Jr. som driver med vannmelon, erter og mais i Michigan.

Investorene strømmer til

Ifølge Bloomberg strømmer investorene nå til landbruksfond ettersom matvareprisene stiger og børsene er usikre. Et fond kontrollert av George Soros eier 23,4 prosent av det søramerikanske ventureselskapet Adecoagro SA.

Også hedgefondene Ospraie Management LLC og Passport Capital LLC og dessuten legatet til Harvard University satser penger på landbruk. En stor finansinstitusjon, TIAA-CREF, har investert 2 milliarder dollar i rundt 240.000 hektar matjord i Australia, Brasil og USA, og har planer om å doble denne investeringen.

AgroGeneration og Aquila Capital er to europeiske eksempler.

Ifølge den kritiske nettsiden farmlandgrab.org skjer utviklingen over hele verden og med både nasjoner og private investorer som oppkjøpere.

Ifjor uttalte Mark Spitznagel, en tidligere råvaretrader ved Chicago Board of Trade at han har kjøpt noen hundre mål jordbruksland nær ferieboligen ved Lake Michigan. Der dyrker han kirsebær og epler og har planer om å skaffe noen geiter.

- Det er selvforsyning, noe som også er en god hedge, sa Spitznagel til Wall Street Journal.

Les mer: Guruenes heteste tips

Kobber har doblet prisen siden 2005, olje er opp rundt 35 prosent i samme periode, mens sukker er opp 90 prosent.

- Bedre at pengene går til realøkonomien

- Det hadde vært nyttig om mer av finanskapitalen flyttet over til realøkonomien og interesserte seg for teknologiutvikling og klimasmarte løsninger.

Det sier Helge Christie, som har skrevet bøker om mat og global handel, fulgt GATT/WTO-forhandlingene i 21 år og selv har bakgrunn som bonde og økologisk gårdbruker i Norge.

- Det er mange meninger om såkalt landgrabbing, men jeg vil si at det er bedre at pengene investeres i matjord, produksjon og teknologiutvikling, enn i valutaspekulasjon, utdyper han

Han forklarer at når investorer flykter fra aksjemarkedet og inn i realøkonomien er det enten gull, sølv, diamanter, sjeldne jordarter eller matjord som er mulighetene. I tillegg kan infrastruktur regnes med i realøkonomien.

- Det store spørsmålet når det gjelder oppkjøp av jord er hva som blir konsekvensen for lokalbefolkningen. Utviklingsland må ha rett og plikt til å først produsere mat til sin egen befolkning. På grunn av dette spørsmålet har FN og Verdensbanken laget retningslinjer for oppkjøp av jord, men store bondeorganisasjoner verden over er bekymret.

- Mange av avtalene i Afrika er leiekontrakter på 99 år, så om nasjonen ønsker å øke selvforsyningsgraden så har de forpliktet seg i 99 år, og har ikke kontrollen.

Han påpeker et annet tema som ofte dukker opp i kritiske debatter, nemlig om matjorden blir brukt til mat eller ingredienser til biodiesel.

- Matvareprisene er opp 230 prosent på FNs indeks som tar utgangspunkt i 1992-priser. Økningen kom av at man startet å produsere biodiesel, av at Kina og India spiser mer kjøtt og av avlingssvikt. Under finanskrisen ble i tillegg mye finanskapital flyttet over til oppkjøp av jord forklarer han.

I Australia har bøndene nylig krevd et register av alle gårdene som kjøpes opp av utenlandske eiere. Det er særlig kinesiske oppkjøpere som skremmer.

Les også på Dn.no

Rigg-gigant sluker Røkkes oljerigger

Her kan du kjøpe deg loungetilgang

Yngre på boligjakt i utlandet

Ansettelsesstopp i finans

Privatøkonomi
Populært