Meny

Solgt til høystbydende!

FØRSTEGANGSKJØPERE: Kaja Birkeland Utne (foran) og Charlotte Gjefle er på boligmarkedet for første gang. Visningsleiligheten ligger i nærheten av høyskolen, og snart begynner studentlivet i Oslo.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Boligkjøpere som sitter på gjerdet, risikerer å gro fast hvis det er et boligkrakk de venter på.
En av fire tror på krakk

En av fire tror at Norge vil oppleve et boligkrakk på linje med på 1980-tallet i løpet av de neste ti åra, viser en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Storebrand i mai. Mellom 1988 og 1992 falt boligprisene med 30–40 prosent.

Sju av ti svarte at de ville ha rådet en tenkt 25 år gammel datter (med jobb) i en norsk storby til å kjøpe leilighet. 15 prosent ville rådet henne til å leie.

På spørsmål om boligprisene ti år fram i tid, svarte én av ti at de trodde prisene ville være lavere. 16 prosent trodde på uendrede priser, mens 42 prosent trodde på priser 10–30 prosent høyere enn i dag.

Boligkjøpere som sitter på gjerdet, risikerer å gro fast hvis det er et boligkrakk de venter på.

– Etter å ha vært på visning, tror jeg de fleste handler leilighet med følelser, ikke fornuft, sier Lars Erik Hansen.

Som førstegangskjøper synes han boligmarkedet er bare vanskelig. Også på denne visningen etterfølges gjentatte dørklokkering av en jevn strøm med potensielle kjøpere. Megler og partner i Privatmegleren, Steffen Kjølstad, har hendene fulle med å ønske velkommen, svare på spørsmål og administrere listene for interesserte, som allerede begynner å bli lang.

– Jeg var på visning i en leilighet på 38 kvadrat. Den gikk for 600.000 kroner over takst. Det er veldig dyrt, sier førstegangskjøper Hansen noe oppgitt.

Trolig kommer også denne 2-romsleiligheten «i usjenerte og grønne omgivelser» nær høyskolen i Oslo, til å snike seg godt over prisantydningen på 2,29 millioner kroner.

– Jeg håper det. Og responsen her tilsier også at den kommer til å gjøre det, sier Kjølstad.

Økonomisk usikkerhet og gjeldsproblemer tynger EU og USA, og problemene gir gjenklang i finansmarkedet. Men børser som svinger mer enn normalt, ser ennå ikke ut til å skape særlig uro i det norske boligmarkedet.

Les også. - Bolig er et godt alternativ i lavrentemarkedet

Den grønne gren

– Det som skal til for å få ned boligpriser som er for høye, er historisk sett et makroøkonomisk negativt sjokk. Jeg sier ikke at det har skjedd nå, eller at det kommer til å skje, men det kan skje, sier økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole og sikter til en finansverden på gyngende grunn.

Men økonomisk sett sitter Norge på en forskånet, grønn gren, mener han.

– Vi har verken høy statsgjeld eller medlemskap i eurofellesskapet, som mange andre land sliter med nå. Derimot har vi sikkerhet i oljefondet. Og våre hovedeksportvarer fisk, olje og gass forbrukes uansett hvor dårlig økonomien går. Derfor påvirkes Norge mindre enn de fleste andre land. Den mest sannsynlige konsekvensen for boligprisene er at prisveksten kan avta, sier Grytten.

– Skulle børsene falle ytterligere, og det blir en ny europeisk eller global finanskrise sammen med nedgangskonjunktur, vil det kunne påvirke boligprisene fordi det gjør noe med stemningen og investeringsviljen, sier makroøkonom i Storebrand, Olav Chen.

I så fall vil heller ikke vi være skjermet fra det som skjer ute.

– Men børsene svinger utrolig mye og varsler ikke alltid kriser som inntreffer. Det er likevel signaler vi følger tett, og jeg skal ikke si noe med skråsikkerhet. Men heller ikke finanskrisen i 2008–2009 førte til noe boligkrakk i Norge. Prisen sank med rundt 10 prosent før det svingte opp igjen, sier Chen.

Les også: Holder renten uendret

Artikkelen fortsetter under bildet

TRAVEL: Det ser ut til at megler og partner Steffen Kjølstad i Privatmegleren går en god bolighøst i møte. Folk trenger boliger, og finansuroen kommer neppe til å ødelegge salget.TRAVEL: Det ser ut til at megler og partner Steffen Kjølstad i Privatmegleren går en god bolighøst i møte. Folk trenger boliger, og finansuroen kommer neppe til å ødelegge salget.

Manko på boliger

– Man gjetter mer eller mindre kvalifisert på boligpriser, men ingen vet, sier Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Men heller ikke han tror at norske boligpriser kommer til å hoppe brått og langt den ene eller andre retningen i nærmeste framtid.

– Våre månedsrapporter viser at boligprisene pleier å gå litt ned i juli, opp i august, for så å flate ut. Så, basert på statistikk, kan man si at boligprisene kommer til å ligge ganske flatt ut året, sier Tveter, som ikke ønsker å spekulere på hva som skjer etter årsskiftet.

Verken terrorhandlinger i Norge eller sentralbankens planlagte renteøkninger utover året har skapt stor uro i boligmarkedet. Det er heller ingen tegn på at vi skal nå avskrekkende rentenivåer, mener Tveter. Ved siste rentemøte valgte sentralbanken å la renta stå på stedet hvil. Det er positivt for boligmarkedet.

– All uro, som finansuroen vi ser nå, er negativ for boligprisene. Den kommer imidlertid på et tidspunkt der Norge har bygget for få boliger over tid. Behovet er stort, så en mismatch mellom tilbud og etterspørsel driver prisene. Med det er ikke slik at det er noen historisk gitt direkte sammenheng mellom børssvingninger og boligpriser, sier Tveter.

Boligpresset er størst i Oslo-området, der tomtemangel gjør det vanskelig å møte etterspørselen med utbygging. Men også Trondheim, Stavanger og Bergen er pressområder. Bare Tromsø henger etter, ifølge direktøren.

Les også: Snart kan du forsikre deg mot boligprisfall

Samme marked

– Sommeren har vært kald for den som har nærmet seg badestranda, men varm for den som har nærmet seg boligmarkedet. Nedgangen i juli har vært mindre enn vanlig, og i Oslo og Bærum har prisene holdt seg stabile. Det er et signal om at det er trøkk i boligmarkedet, sier Tveter.

Lavt beskattede boliger gir også et underliggende trykk på boligmarkedet, mener Olav Chen i Storebrand. Men stigende boligpriser er ikke positivt for alle boligeiere.

Skal du selge boligen du kjøpte til 2 millioner kroner, og verdistigningen har vært 10 prosent, tjener du 200.000 kroner. Skal du oppgradere til en bolig som kostet 4 millioner, men som har hatt samme prisvekst, har prisen på denne steget med 400.000 kroner.

– Høye og stigende boligpriser er ikke positivt for den som skal kjøpe seg inn eller oppover i markedet. Den som tjener på det, har store barn og skal kjøpe seg nedover, eller skal flytte til en billigere region, eller er en som eier mye, sier Chen.

Les flere nyheter

Privatøkonomi
Populært