- Kutt for USA - uansett

UENIGHET: Partene har vært steile i debatten om gjeldstak-heving. Her er det Tea Party-tilhengere som demonstrerer utenfor Capitol Hill. Foto: Scanpix
UENIGHET: Partene har vært steile i debatten om gjeldstak-heving. Her er det Tea Party-tilhengere som demonstrerer utenfor Capitol Hill. Foto: Scanpix

USAs kredittvurdering blir trolig tatt ned selv om demokrater og republikanere skulle bli enige, mener økonomer. Blir krisen et faktum vil USA prioritere sine kreditorer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokken tikker ubønnhørlig. Natt til fredag valgte den republikanske ledelsen i Representantenes hus å utsette en avstemning om sin plan om for å heve gjeldstaket til USA på grunn av intern splid. Uansett ville planen vært langt fra løsningen som forsvares av demokratene, som har flertallet i Senatet.

Fastlåst

Det er nå fem dager til USA ifølge regjeringen ikke lenger har penger nok til å møte sine forpliktelser, og forhandlingene virker helt fastlåste. Få har ansett muligheten for at USA ikke vil kunne fortsette å låne penger som sannsynlig, men denne uken har markedene begynt å bli mer nervøse.

- Nå syns jeg tiden begynner å renne ut, så jeg er usikker på om de greier å komme til en løsning. Men jeg har vel fortsatt tro på at kostnadene ved å la være er så store at man finner fram til en enighet. Men det ser altså mer usikkert ut. De burde hatt noe på plass nå, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Økonom Camilla Viland i DnB Nor Markets er enig.

- Man blir jo mer og mer usikker ettersom det nærmer seg. Partene synes å stå steilt på sitt. Det er ikke panikk i markedene ennå, så man har fortsatt tro på en løsning. Men den svinner for hver dag som går, sier hun.

Kriseplan

Det amerikanske finansdepartementet har uttalt at det nå arbeider med en kriseplan for hvordan USA skal prioritere sine betalingsforpliktelser hvis myndighetene ikke kan ta opp nye lån. I august er nemlig statens inntekter beregnet til 172 milliarder dollar, mens planlagte utlegg er 306 milliarder dollar. Staten må betale flere typer trygd og helseutgifter, samt lønn til sine ansatte, for ikke å glemme renter på lån.

Les også: Her er eierne av USAs risikofylte statsgjeld

- Hva vil de prioritere?

- Å betale ned på lån. I første omgang vil jeg tro de vil prioritere å sikre forpliktelsene over långiverne, fordi ringvirkningene i finansmarkedene bli så store, sier Bruce, som igjen får støtte av Viland:

- Jeg tror de vil prioritere å betale gjeld for å unngå mislighold på den. En nedjustering i ratingen kan man alltids håndtere, men det kan få enda større konskvenser i markedet om man ikke betaler renter.

Historiens første nedgradering

Når det gjelder nedgradering av kredittvurderingen har imidlertid de to økonomene ingen illusjoner. Ikke bare risikerer USA å få sin AAA-karakter nedjustert for første gang i ratingbyråenes historie, Bruce og Viland tror begge dette kan skje uansett, fordi forhandlingene i USA har vist for mye usikkerhet den politiske polariseringen kan føre til.

- Ratingbyråene har jo ganske tidlig gått ut og sagt at det blir en nedgradering hvis de ikke kommer frem til en løsning. Og det er en viss sannsynlighet for at det skjer selv om de ikke misligholder gjelden sin, påpeker Viland.

- Det kommer an på hvor lenge det drar ut og om man i det hele tatt finner en løsning. Det er sannsynlig med en nedgradering. Selv om man finner et kompromiss, skaper dette mistillitt til at man har kontroll over situasjonen og klarer og komme frem til enighet i fremtiden, forklarer Bruce.

Dermed kan gjeldstaksforhandlingene, selv om de fører frem, få store konsekvenser for amerikansk økonomi fordi det blir dyrere for staten å låne penger. Dette vil igjen føre til en renteoppgang i USA og en dominoeffekt mot andre låntakere som bedrifter og privatpersoner.

Ny resesjon?

- Uansett hva de kommer frem til, blir det omfattende kutt i offentlige utgifter. Det betyr normalt at veksten i økonomien svekkes. Og hvis man får en periode der man ikke kommer til en løsning, kan man få permitteringer. Folk bruker mindre penger fordi de er redde for å miste jobben. Da er det fare for en ny resesjon, advarer Viland.

Situasjonen blir enda verre om partene ikke kommer til enighet. Da vil man for eksempel kunne se permitteringer i offentlig sektor og økt frykt blant ansatte, hvilket vil få konsekvenser for forbruket. Dessuten vil man komme i en situasjon der bedriftene kan vegre seg for å ansette nye folk, påpeker Bruce, som sier man allerede ser antydninger til dette.

Markedene faller

Begge økonomene sier at det er stor nervøsitet i markedene, der investorer nå søker trygge havner.

Amerikanske børser har falt hele uken, og europeiske børser faller på bred front fredag. Den europeiske samlingsindeksen FTESEurofirst 300 er ned 2,2 prosent siden forrige uke. Likevel understreker Viland at det ikke er brutt ut panikk ennå. En grunn til det kan være at det nå spekuleres i at den amerikanske staten har større reserver enn myndighetene har gått ut med, sier Bruce.

Les mer:

USA forbereder kriseplan

Ingen avstemning om republikansk spareforslag

Her er eierne av USAs risikofylte statsgjeld

Personvernpolicy