Slik skal eurosonen reddes

FÅR HJELP: Her snakker den greske statsministeren George Papandreou til pressen i forbindelse med gårsdagens krisemøte om Hellas og eurosonen.  Til høyre EU-presidenten Herman Van Rompuy. Foto: Scanpix
FÅR HJELP: Her snakker den greske statsministeren George Papandreou til pressen i forbindelse med gårsdagens krisemøte om Hellas og eurosonen. Til høyre EU-presidenten Herman Van Rompuy. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I går ble eurolederne enige om en kriseplan for å redde den gjeldsrammede greske økonomien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sent torsdag kveld ble lederne av medlemslandene i eurosonen enige om nye tiltak mot gjeldskrisen i Europa.

Eurosonens krisefond EFSF har fått nye og utvidede fullmakter og Hellas er sikret en ny redningspakke. I tillegg har politikerne blitt enige om et opplegg for privat deltagelse i forbindelse med redningspakken til Hellas.

Les også: Hellas er reddet

Her er det viktigste detaljene i den nye kriseplanen:

Ny redningspakke til Hellas:

* Hellas får et offisielt kriselån på 109 milliarder euro. Eurosonen bidrar med to tredjedeler, mens IMF bidrar med en tredjedel.

* Pakken inneholder også et tilbakekjøpsprogram for gresk statsgjeld på 12,6 milliarder euro.

* Renten på Hellas' kriselån blir satt ned til 3,5 prosent.

* Løpetiden på nåværende og fremtidige kriselån blir forlenget. Fremtidige lån vil få en løpetid på minst 15 år og kan være på inntil 30 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Krisefondet EFSF kan også komme til å gjøre aktive støttekjøp av gresk statsgjeld i markedet.

* Et opplegg for private eiere av gresk statsgjeld. Opplegget er basert på frivillig deltagelse og kan føre til at den greske gjelden blir redusert med inntil 37 milliarder euro over de tre neste årene.

* Totalt kan den nye krisepakken til Hellas bli på inntil 158,6 milliarder euro.

Program for private bidrag til Hellas:

* Institute of International Finance (IIF) har forhandlet på vegne av bankene. Målet er at programmet skal få en oppslutning på 90 prosent.

* Deltagerne i programmet kan velge mellom fire ulike gjeldsbytteordninger:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

1. Et bytte av obligasjoner til pålydende verdi til et gjeldsinstrument med 30 års løpetid.

2. Et bytter av obligasjoner som kommer til forfall til et gjeldsinstrument med 30 års løpetid.

3. Et bytte av obligasjoner til lavere enn pålydende til et gjeldsinstrument med 30 års løpetid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

4. Et bytte av obligasjoner til lavere enn pålydende til et gjeldsinstrument med 15 års løpetid.

* De tre første alternativene blir garantert av nullkupongobligasjoner med AAA-rating. Det siste alternativet er garantert gjennom midler på en depotkonto.

* Ifølge IIF vil gjeldsbytteavtalene i gjennomsnitt føre til at nåverdien av obligasjonene blir redusert med 21 prosent.

* Det er ikke klart om programmet for privat deltagelse vil føre til at de greske statsobligasjonene blir karakterisert som misligholdt. ECB har imidlertid akseptert programmet og vil la greske banker fortsette å bruke gresk statsgjeld som sikkerhet for likviditetslån fra ECB. Dessuten har lederne i eurosonen lovet at greske banker vil bli rekapitalisert dersom det er behov for det.

Nye og utvidete fullmakter for ESFS og ESM:

* De to krisefondene som ble opprettet ifjor vil få utvidede fullmakter og økt fleksibilitet for å hindre at gjeldskrisen smitter til nye land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Fondene kan nå bidra med kapital til banker også i land som ikke har søkt om krisehjelp. Dette vil bli gjort gjennom lån til myndighetene.

* Fondene kan gjøre støttekjøp av statsobligasjoner på grunnlag av analyser fra ECB, og i forståelse med det aktuelle landet.

Kilder: Ministerrådet i EU / IIF / Nordea Markets / Danske Markets

Les også:

Angriper Sevans redningsaksjon

- Sutrende guttunger

Ulltveit-Moe storkjøper i Rec