Klokken tikker for amerikanske politikere

For hver dag som går mot 2. august, blir finansmarkedet stadig mer nervøst for at det utenkelige skjer – at USA ikke kan betale på sin enorme statsgjeld. Panikken kan inntreffe allerede før fristen om ikke en løsning er i syne.

Les også: - USA kan utløse «gigantisk krise»

Uenighet

Republikanerne blokkerer for å heve taket for hvor mye gjeld USA kan ta opp, om det ikke blir enighet om å redusere budsjettunderskuddet ved hjelp av store kutt og uten skatteøkninger.

Demokratene vil også redusere underskuddet, men de mener at det må gjøres gjennom en kombinasjon av mindre drastiske kutt og skatteøkninger for de rikeste.

Les også: Dette krangler de om

Tidligere i år ble begge partiene enige om å utarbeide en plan for en reduksjon av underskuddet på 4.000 milliarder dollar over de neste ti årene, og det er denne planen som nå er blitt stridens eple.

Gjelden vokser

Selv om USAs offentlige gjeld utgjør en like stor andel av BNP som de mest gjeldstyngede landene i Europa, er det likevel liten tvil om at USA fortsatt kan håndtere den.

Men den vokser i rekordfart, og hvert årlige budsjettunderskudd på rundt 1.500 milliarder dollar betyr at statsgjelden på 14.300 milliarder øker like mye. USA låner nå nye 125 milliarder dollar hver måned for å holde hjulene i gang.

Beregninger fra Congressional Research Service viser hvor umulig det er å oppfylle Tea Party-aktivistenes krav om et budsjett i balanse uten å øke skatten.

Store kutt

Staten ville da måtte fjerne alle budsjettposter utenom de faste postene, det vil si at både forsvaret, transport, utdanning og administrasjon må bort, eller redusere lovbestemte utgifter som trygder, pensjoner og renter på lån med 70 prosent.

Eneste alternativ er en kraftig skatteøkning, noe som i stor grad kunne oppnås ved å eliminere alle skattekuttene som ble innført av George W. Bush.

Les også: Truer med å senke USAs kredittverdighet

Om politikerne nekter å heve gjeldstak og USA ikke lenger kan låne, vil staten prioritere å betale lånerenter. Men det betyr stans i utbetalingen av pensjoner, arbeidsledighetstrygd og lønn til statsansatte, og alle utenom de mest prinsippfaste skattemotstanderne skjønner hva det ville bety ved neste valg.

Presses

Både demokrater og moderate republikanere er fullt klar over farene, men republikanerne presses av uerfarne Tea Party-aktivister som utgjør en tredel av den republikanske gruppa i Representantenes hus.

For dem er enhver skatteøkning en rød klut, og de tror heller ikke på advarslene om alvorlige følger om USA misligholder gjelda. Presidentkandidaten Michelle Bachmann har lovet å stemme mot å heve taket.

Etter hvert som striden har hardnet til, har også Demokratene satt hardt mot hardt og nekter å gå med på å heve gjeldstaket om Republikanerne fortsetter å insistere på dype kutt i pensjoner og trygder.

– Alle har gravd seg ned i skyttergraver: Republikanerne ved å gå imot alle løsninger som innebærer skatteøkning, Demokratene ved å slå fast at store kutt i velferdsgoder er uaktuelt, og Obama ved ikke å godta kortsiktige løsninger knyttet til gjeldstaket, sier professor Geir Lundestad til Dagens Næringsliv.

Nye planer

Nå ligger det likevel an til at en plan som er utarbeidet av den republikanske senatoren Mitch McConnell, kan bli en slik kortsiktig løsning.

Ifølge planen får Obama ansvaret alene for å heve gjeldstaket, uten krav om noen avtale om kutt. Slik håper Republikanerne å gi ham skylden for både upopulære kutt og en upopulær heving av gjeldstaket foran valget neste år.

Les også: Åtte banker klarte ikke stresstesten

Et nytt tverrpolitisk forslag fra seks senatorer om kutt og inntektsøkning ved å tette skattehull er også i emning.

Gjeldstaket kunne vært hevet når som helst, slik det rutinemessig er blitt i forbindelse med budsjettforhandlingene for å finansiere underskuddet. Om USA ender med ikke å kunne oppfylle låneforpliktelsene, er det dermed helt selvforskyldt.