Flere må regne med skatt på hytte og bolig

Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

Eiendomsskatt skrives ut for stadig større områder av Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

309 kommuner valgte i 2010 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 299 kommuner året før. Blant disse var det 180 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger.

Det viser eiendomsstatistik, som legges frem av Statistisk sentralbyrå idag.

Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. I 2010 var det 145 kommuner som valgte å gjøre dette, mot 112 kommuner året før.

Dette er en økning på i underkant av 30 prosent fra året før, og nærmere en tredobling siden 2007.

Flere må belage seg på eiendomsskatt

Dette medfører samtidig at antall kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt på både verk og bruk og i områder utbygd på byvis, er sterkt dalende.

I 2010 var det 35 kommuner som gjorde dette, mot 54 i 2009. Det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer utenfor områder utbygd på byvis må belage seg på å betale eiendomsskatt, ifølge Statisktisk sentralbyrå.

Økte inntekter fra eiendomsskatt

Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt lå på 7,1 milliarder kroner i 2010. Dette er en økning på om lag 613 millioner kroner, eller nærmere 10 prosent, fra året før.

Inntektene fra eiendomsskatt utgjorde i underkant av 2,4 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2010, om lag samme andelen som i 2009.

Inntektene fra eiendomsskatt kan splittes mellom inntekter fra annen eiendom og inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2010 var 57,5 prosent, eller om lag 4,1 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens de resterende inntektene kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Stor variasjon mellom kommunene

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter.

Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 309 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2010 i gjennomsnitt 23 millioner kroner i inntekter når vi ser vi bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og hvilke typer områder kommunene har innført eiendomsskatt for.

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter cirka 2.600 kroner i eiendomsskatt i 2010, mot cirka 2.300 kroner i 2009. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2010 var 7.000 kroner, og det laveste var 200 kroner.

Kommunene velger ulike løsninger

I 2010 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, tilsvarende som i 2009. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen.

Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 55 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer.

53 av kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn resten av eiendommene. 84 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 76 kommuner i 2010.

Les mer:

- Vil koste politisk blod å øke boligskatten

Kommunene soper inn eiendomsskatt

Horten er Norges fattigste kommune

Eiendomsskatt kan bli ny melkeku

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden