Grekerne protesterer mot nye innstramminger, få dager før landets nasjonalforsamling skal stemme over nok en pakke med sparetiltak. Mange grekere mener tiltakene rammer svært skjevt, og at det er arbeider- og middelklassen som må svi
Håpløshet og resignasjon preger Hellas
Mange grekere har mistet fremtidstroen allerede lenge før landets folkevalgte skal banke gjennom nye sparetiltak.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Folk er forberedt på at det blir enda verre enn i dag. De har mistet alt og har ingen fremtid. Jeg er glad jeg ikke bor i Hellas akkurat nå, det er forferdelig det som skjer, sier Christos Zoumblios til NTB.
Han er opprinnelig gresk og kom til Norge for snart 30 år siden og er daglig leder på Prince Lunchbar i Oslo. Han følger krisen i hjemlandet tett, og meningene er klare: Hellas skulle aldri blitt med i eurosamarbeidet og må komme seg ut av det for å få orden på økonomien igjen.
Les: Frykter Hellas blir et nytt Russland
Onsdag tar etter planen greske folkevalgte stilling til nok en sparepakke som vil ramme særlig den greske middelklassen hardt.
Regjeringen håper nye kriselån skal hjelpe grekerne med å betjene gjelden på 340 milliarder euro. Men analytikerne tror det er uunngåelig at Hellas' gjeld må restruktureres eller at landet på en eller annen måte går konkurs.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hjelper ikke grekerne
Restauranteier Kostas Batsoulis (37) er blant dem som mener nok er nok.
– Disse tiltakene er ikke rettferdige. Butikkeiere som betaler sin skatt, behandles på samme måte som folk som ikke vet hva et kassaapparat er for noe, raser han.
– Det ville vært bedre å sparke 10.000 byråkrater enn de 1 million ansatte i privat sektor som nå ofres.
Les: Dragkamp i Aten før lånefrist
Demonstrantene i Aten har grunn til å være sinte både på greske politikere, EU og IMF, mener Zoumblios i Oslo. Det er for tette bånd mellom europeiske institusjoner og private banker, som har tjent seg rike på og utnyttet Hellas' gjeldsproblemer, fastholder han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hellas har mistet sin egen valuta, selvråderetten og kontrollen over grensene sine, sier han oppgitt.
«Sosial konkurs»
Zoumblios frykter de nye sparetiltakene vil gi flere arbeidsløse og sosiale problemer.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hjelpepakken vil ikke komme grekerne til gode, men vil gå direkte til bankene, tror han.
Et sentralt punkt i forhandlingene om en ny avtale for Hellas har vært om private kreditorer, som banker, skulle tvinges til å ta tap for å bidra.
Professor Savas Robolis er direktør ved arbeidsforskningsinstituttet til landets to store fagorganisasjoner i Aten. Han tror 1 million mennesker vil være uten arbeid ved utgangen av året, og at levestandarden vil stupe for særlig arbeider- og middelklassen.
– Den greske befolkningen protesterer nå på torget i Aten og andre byer mot en «sosial konkurs», sier Robolis til NTB.
– Feilslått politikk
Professoren mener ikke det var feil av Hellas å bli med i eurosamarbeidet, men at regjeringen førte en feilslått økonomisk politikk på 2000-tallet.
Istedenfor å bedre produktiviteten og konkurranseevnen, lånte landet stadig mer. Innstrammingene som kommer nå, vil gjøre situasjonen enda verre, fordi de vil kvele økonomisk vekst, mener han. Myndighetene burde i stedet jobbe for økt produktivitet og gjøre noe med de massive skatteunndragelsene, forklarer Robolis – og får støtte fra fagorganiserte.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes: Verden skjelver i påvente av gresk løsning
– Denne dobbeltmoralen må ta slutt i Hellas. Det finnes rike leger som behandler 20–30 pasienter om dagen og oppgir en årlig inntekt på 40.000 kroner. Men så er det arbeidere som ikke kan skjule noe, som skal trekke landet ut av krisen? sier sammenslutningen GSEEs talsmann Stathis Anestis til Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsenBrøt pakt
Robolis tror ikke EU og IMF vil la Hellas gå konkurs av frykt for at krisen skal spre seg i Europa.
Men grekernes krise ville kanskje ikke blitt så dyp om ikke Tyskland og Frankrike selv hadde brutt EUs vekst- og stabilitetspakt på 2000-tallet. I den fastsettes nemlig klare regler for budsjettunderskudd og gjeldsnivå. Men da Tyskland brøt pakten og dermed undergravde betydningen av den, trengte heller ikke land i Sør-Europa med økonomiske problemer å stramme inn.
– Jeg synes det er rart at ikke tyskerne den gangen så rekkevidden av denne beslutningen, skriver professor Arne Jon Isachsen fra Handelshøyskolen BI i en analyse.
