Bare sterk krone kan hindre dobling av renta

visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad tror på en jevn renteøkning fremover (foto: Scanpix).
visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad tror på en jevn renteøkning fremover (foto: Scanpix).
Artikkelen fortsetter under annonsen

Styringsrenta ble stående uendret på 2,25 prosent, men Norges Bank gir beskjed om at det ligger an til økning utover høsten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Se også

Fremtidsøkonomikalkulator
Med denne kalkulatoren kan du blant annet se hvordan spådommer om den økonomiske utviklingen vil slå ut for deg i de nærmeste årene. Du kan for eksempel se hvordan en dobling av boliglånsrenten slår ut for deg.

Renteendringens betydning
Kalkulatoren regner ut hvor mye en renteendring betyr for deg per måned.

Boliglånskalkulator
Kalkulatoren viser de beste og de største lånegiverne innenfor 60 prosent og 80 prosent av markedsverdi, på forskjellige lånebeløp.

– Vi satte renten opp i mai, holder den uendret ved dette møtet og ser fortsatt for oss at renten øker gradvis gjennom andre halvår, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

I sin pengepolitiske rapport varsler sentralbanken at styringsrenten vil stige fra dagens nivå til 3 prosent ved årsskiftet og videre til 5 prosent i 2014.

Les: Renten holdes uendret

Begrunnelsen er at banken forventer sterkere lønnsvekst og dermed økt press på prisnivået mens bankens mål er å styre mot en inflasjon på 2,5 prosent.

Reddet av kronefrykt

I rapporten slår hovedstyret fast at de innenlandske forhold tilsier en høyere styringsrente allerede i dag. På grunn av utviklingen i andre land er ikke det formålstjenlig, men situasjonen tilsier at renteøkningene vil komme raskere enn hva banken tidligere regnet med.

Les: - Sterk krone demper renteoppgang

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det banken frykter, er at forskjellen i norsk og europeisk rentenivå skal føre til en så sterk krone at norsk eksport blir rammet. Det var dette som skjedde i 2002 og 2003.

Samtidig forutsetter imidlertid hovedstyret en finanspolitikk som ikke alle partier har forpliktet seg til. I 2011 regner banken med at vi over statsbudsjettet skal bruke 3,7 prosent av forventet avkastning i Statens Pensjonsfond Utland. I 2014 forventer sentralbanken at andelen synker til 3,5 prosent.

Men fortsatt opererer regjering og storting med en handlingsregel der 4 prosent ikke er endret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter ringvirkninger

Norges Bank må nå nok en gang manøvrere i et urolig internasjonalt farvann. Qvigstad sa onsdag at det er avgjørende at krisen i Hellas blir håndtert slik at problemene ikke sprer seg.

– Statsgjeldskrisen i Hellas og andre europeiske land har ført til ny uro i finansmarkedene. Derfor har aksjekursene falt og de langsiktige rentene er igjen svært lave. Men veksten i verdensøkonomien ser likevel ut til å holde seg oppe. Vi legger til grunn at gjeldskrisen i Hellas blir håndtert på en måte som ikke fører til vesentlige ringvirkninger for andre land, sier Qvigstad.

Beregn virkninger av renteøkningene med disse kalkulatorene:

Fremtidsøkonomikalkulator

Renteendringens betydning

Les flere nyheter her