Foto: Scanpix
EU legger tungt press på Hellas
EU forsøker å presse greske folkevalgte til å godta omfattende sparetiltak. Hellas får ikke mer hjelp før reformene er vedtatt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Les flere økonomisaker
Her er det beste kredittkortet
HSH-bedrifter sliter med å få tak i folk
13-åringer tjener pensjonspoeng
Venter ingen ny renteøkning nå
Fakta om den økonomiske krisen i Hellas
* Krisen som har rammet Hellas de siste to årene, skyldes en kombinasjon av høy og sterkt voksende offentlig gjeld og store budsjettunderskudd.
* I 2010 lå underskuddet på 10,5 prosent av bruttonasjonalproduktet, mens statsgjelden tilsvarte 142,8 prosent av bruttonasjonalproduktet.
* Hellas ble våren 2010 tvunget til å be om et kriselån på 110 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Betingelsen for hjelpen var at landet vedtok harde sparetiltak.
* Analytikere mener landet nå har behov for 80–120 milliarder euro. Pengene skal komme fra EU, IMF og privatiseringer i Hellas, samt gjennom bidrag fra private investorer på 30 milliarder.
* Betingelsen er at Hellas igjen gjennomfører omfattende sparetiltak i form av skatteøkninger og utgiftskutt på totalt 28 milliarder euro, samt skaffer til veie 50 milliarder gjennom privatisering av statseide selskaper.
* Eurogruppens leder, Jean-Claude Juncker, sier han er trygg på at Hellas vil få ytterligere milliardhjelp, forutsatt at nasjonalforsamlingen vedtar de svært upopulære reformene. (©NTB)
Hellas trenger de om lag 95 milliarder kronene som er neste porsjon av kriselånet fra i fjor, for å betale regninger som forfaller i juni.
Finansministrene i eurogruppen er også enige om å utsette beslutningen om en omfattende lånepakke til Hellas til midten av juli. Men eurogruppens leder, Jean-Claude Juncker, sier han er trygg på at Hellas vil få ytterligere milliardhjelp, forutsatt at nasjonalforsamlingen vedtar de svært upopulære reformene.
Les: Grekerne må vente på kriselån
Troika til Aten
Krisemøtene med finansministrene i EU og eurogruppen i Luxembourg fortsatte mandag.
Troikaen EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) sender tirsdag på nytt et team til Hellas for å diskutere femårsplanen om drastiske kutt, skatteøkninger og privatiseringsprosjekter.
Samtidig advarer pengefondet EU-landene om at det økt samarbeid om den økonomiske politikken må til for å kunne takle gjeldskrisen i eurosonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTillitsvotum
Den greske statsministeren Giorgos Papandreou må tirsdag gjennom et tillitsvotum over sin nye regjering. Papandreou advarte søndag nasjonalforsamlingen og landets borgere om at den greske statskassa om kort tid er tom.
Les: Grekerne skeptiske til kutt
Det er ventet at statsministeren overlever avstemningen tirsdag, men det er mer spenning knyttet til hva som skjer når nasjonalforsamlingen stemmer over sparetiltakene 28. juni.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI det blå
Under finansministermøtet i Luxembourg ble det også enighet om å oppfordre banker og andre finansinstitusjoner som sitter med greske statsobligasjoner eller som har gitt lån til landet, til å delta i en eventuell ny redningspakke.
Les: Desperat kamp for å unngå gresk katastrofe
Men det er fortsatt helt i det blå hvordan dette skal skje. Etter en intens dragkamp mellom blant annet Tyskland på den ene siden og Den europeiske sentralbanen (ECB) og Frankrike på den andre er det nå enighet om at privat deltakelse skal være frivillig.
Artikkelen fortsetter under annonsenLivredde
Men titusenkronersspørsmålet, i hvert fall ett av dem, er hvordan man skal få private kreditorer til å bidra frivillig. Mye av årsaken er at det er en klar forventning hos banker og andre private investorer om at EU-landene uansett kommer til å gi Hellas penger, fordi de er livredde for konsekvensene av ikke å gjøre det.
EU-lederne har ikke mange flere gulrøtter å tilby de private enn høyere rente på den greske gjelden. Men den kostnaden faller da på dem selv eller på Hellas. Enkelte private kan likevel tenkes å ville bidra fordi de er avhengig av et godt forhold til myndighetene.
(©NTB)
