Hellas vil blomstre etter «konkurs»

Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

Svært mange økonomer tror Hellas før eller senere ikke vil klare å betjene sin massive gjeld. Men mislighold kan likevel føre noe godt med seg, ifølge eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser erfaringer fra både Argentina og Russland, som begge har vært gjennom kriser de siste tiårene.

– I begge landene har det vært positive erfaringer, sier Finn Østrup, professor ved Center for kreditt- og kapitalmarkedsrett på Copenhagen Business School.

– Argentina er et eksempel på at det har gått veldig bra i ettertid, og at det faktisk ikke har vært de store omkostningene, legger han til.

Les: Frykter ukontrollert gresk konkurs

Da Argentina i desember 2001 valgte å stanse betalingene på sin 140 milliarder dollar store utenlandsgjeld, ble det regnet som verdenshistoriens største mislighold av gjeld.

Devaluerte kraftig

Argentinerne valgte samtidig å devaluere valutaen kraftig og nektet å betale gjeld til kreditorene, noe som fikk flere av dem til å anlegge sak mot staten.

Men etter få år pekte pilene oppover igjen, og etter lange forhandlinger ble Argentina enige med kreditorene om å betale tilbake 45 prosent av den samlede gjelden.

Les: - Renten kan øke i Norge dersom Hellas ryker

– Argentina fremheves ofte som et land som slapp bra fra å ikke tilbakebetale gjelden sin. Etter ganske få år kunne de låne i finansmarkedene igjen, og det tyder på at omkostningene ved en statskonkurs ikke er så store, sier Østrup til nyhetsbyrået Ritzau.

Forlate euroen

Jacob Graven, sjeføkonom i Sørbank, bekrefter at både Russland og Argentina «blomstret opp» etter å ha misligholdt gjelden. Men han understreker at situasjonen ikke er helt den samme for Hellas.

– Den store forskjellen er at både Russland og Argentina hadde sine egne valutaer. Da de gikk konkurs, valgte de å devaluere kraftig, forklarer Graven.

Les: Dragkamp om gresk krisepakke på oppløpssiden

– Den muligheten har selvfølgelig Hellas også. Å forlate euroen og gjeninnføre drakmer til en ekstremt lav kurs. Men det vil ha meget store omkostninger for Hellas og EU-systemet, legger han til. (©NTB)

Personvernpolicy