Flinkest i USANordmenn er slappe

LITE I FOND: Nordmenn har bare en veldig liten andel av sparepengene sine plassert i aksjefond. Foto: Colourbox.no
LITE I FOND: Nordmenn har bare en veldig liten andel av sparepengene sine plassert i aksjefond. Foto: Colourbox.no
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amerikanerne er de ivrigste fondssparerne, viser statistikk fra dansk verdipapirforening. Nordmenn derimot har en vei å gå når det kommer til å spare i fond.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Totalt står det nå 147 billioner kroner i aksjefond rundt i verden. Og en stor andel av dette beløpet er det amerikanerne som står for, viser statistikk fra danske InvesteringsForeningsRådet.

Den amerikanske befolkningen har ikke bare et stort beløp totalt i fond (70 billioner mot 47 billioner totalt i Europa). Sammenlignet med de andre landene i tabellen, er det også her de har oppspart mest per innbygger.

LES OGSÅ: Unødvendig skattefelle

Nærmere bestemt sparer amerikanerne nesten 230.000 kroner i snitt i fond.

Svenskene sparer mer

Nordmenn sparer bare halvparten så mye, nemlig 105.000 kroner. Dette er også ganske lite i forhold til våre naboer i øst, Sverige. Svenskene har nesten 186.000 kroner oppspart i snitt.

Men, som man kan se av tabellen, har nordmenn mer oppspart i gjennomsnitt enn både dansker, briter og tyskere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Oppspart i alt - i milliarderOppspart pr. innbygger
Danmark53496.678
England5.42887.117
Frankrike9.578147.674
Norge507105.178
Sverige1.734185.920
Tyskland1.97724.435
Europa47.10264.806
USA70.452229.478
Resten av verden29.652
Hele verden147.205

Kilde: InvesteringsForeningsRådet/Investerings-foreningernes europæiske brancheorganisation - EFAMA.

- To hovedgrunner

Direktør i Verdipapirforeningen (VFF), Lasse Ruud, tror det i hovedsak er to hvedgrunner til at amerikanerne sparer så mye i fond.

- Det ene er at verdipapirfondene fikk tidligere utbredelse i USA, og de har dermed lengre tradisjoner med fondssparing. Det andre er at amerikanerne har et mindre omfattende sosialt sikkerhetsnett. De sparer dermed ikke bare til pensjonsformål, men også til barnas utdannelse og lignende, sier Ruud til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: Varsler 2011-rekord på Børsen

Han legger til at det også er lengre tradisjoner for å spare i fond i Sverige, og at det nok er forklaringen på at de har en nokså mye høyere andel sparepenger plassert i fond enn oss.

- Noen nyanser blitt borte

- Men det er verdt å merke seg at det er noen nyanser som blir borte i denne statistikken fra InvesteringsForeningsRådet. Blant annet er en ikke uvesentlig andel av de norske fondsandelene eid av utlendinger, og dette burde ideelt sett vært trukket fra, forteller Ruud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En nokså stor andel er også eid av institusjoner som for eksempel forsikringsselskaper og kommuner, og det er dermed en mindre andel av beløpet som står i tabellen ovenfor som faktisk er eid av husholdninger.

- Nesten jumboplass

- Når det gjelder norske husholdningers samlede aksjefondsandeler, så er de ganske lave. For et par år siden kom det en oversikt som viste at Norge nesten havnet på jumboplass når det kom til hvor stor andel av husholdningenes sparepenger som var plassert i veripapirfond, sier Ruud.

LES OGSÅ: Her er de heftigste utbytteaksjene

Faktisk kom Norge på fjerde siste plass på denne oversikten fra 2009 (merk at denne andelen har vært nokså stabil de siste årene), med bare Portugal, Hellas og Bulgaria bak seg. Ifølge denne grafen var bare fem prosent av norske husholdningers sparepenger plassert i fond.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se hele oversikten under

Kilde: European Fund and Asset Management Association

Ruud forteller at fondssparing i Norge, etter en laber periode på begynnelsen av 2000-tallet, har begynt å ta seg opp igjen etter finanskrisen.

- Du kan si at verdipapirfondene har fått en renessanse etter finanskrisen, og årsaken til det er sannsynligvis at spareproduktene har blitt mer lettfattelige og at forbrukervernet har blitt styrket, sier Ruud.