Tjener fett på prisslappe nordmenn

Statoil bensinstasjon (foto: Scanpix)
Statoil bensinstasjon (foto: Scanpix)

Rekordhøy bensinpris: Statoil-stasjonene tjener gode penger på de mindre prisbevisste blant oss.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aldri før har bensinprisen vært så høy som nå. Mandag var Statoils listepris på én liter blyfri 95 oktanbensin 14,73 kroner. Det er prisøkning på 13 øre fra forrige justering, og den høyeste bensinprisen noensinne i Norge.

Statoil Fuel & Retail, som eier og driver 3.200 Statoil-stasjoner i Skandinavia, Polen, Baltikum og Russland, jobber nitidig for å sørge for å dra flest mulig bensinkroner ut av kundene.

- Markeder, kunder og konkurranseforhold er forskjellige rundt omkring i landet, sier konsernsjef Jacob Schram i Statoil Fuel & Retail til DN.no.

Ved å erkjenne dette, og legge en strategi rundt de ulike markedene, kundene og forholdene, kan selskapet bak Statoil-stasjonene skilte med høyere drivstoffmarginer i første kvartal sammenlignet med samme periode ifjor, til tross for ellers utfordrende markedsforhold.

Les også: - Taper på de «riktige» tingene

Selskapet klarte i løpet av første kvartal å øke marginene i Skandinavia med 11,6 prosent til 0,64 kroner per liter. Selskapet skuffet likevel forventningene da selskapet la frem sine resultater tirsdag. Markedet svarte med å sende aksjen ned 5,5 prosent.

Les også: Marginskvis for Statoil-stasjonene

Prisslappe nordmenn

- Vi har sterke resultater i Skandinavia, særlig på drivstoff, og det er ganske krevende i det markedet som er nå. Det viser at den kompetansen vi har innen prising i mikromarkedet er svært god, sier Schram til DN.no.

Nordmenn lar seg ikke vippe av pinnen av de høye bensinprisene, og kjøper og bruker like mye bensin som før. Statoil Fuel & Retail opplever at økningen i drivstoffprisene slår hardere inn for selskapets kunder i øst-Europa enn her i nord.

Går mikro

Men selv om forbruket i Skandinavia holder seg stabilt, er det forskjeller mellom de skandinaviske landene, og forskjeller i Norge, i byer og helt ned på bydelsnivå. Forskjeller som stasjonselskapet vet å utnytte.

- Vi har splittet opp landet i flere hundre mikromarkeder fordi man erkjenner at markeder, kunder og konkurranseforhold er forskjellige rundt omkring i landet. Så optimererer vi hvert av disse mikromarkedene på sine egne premisser, sier Schram til DN.no.

Han legger til at Oslo eksempelvis har mer enn 10 mikromarkeder.

- Når du kjører dine ruter, kan det hende at du passerer tre mikromarkeder, sier Schram.

Konsernsjefen mener vi tåler dyrere bensin -og diesel, og viser til at forbruket i Skandinavia er stabilt.

- Fremdeles er drivstoff-forbruket en relativt liten andel av disponibelt inntekt, omtrent 6-7 prosent av disponibel inntekt. En gjennomsnittsforbruker bruker 900 liter drivstoff i året. Hvis prisen øker med 1 krone, så er det 75 kroner mer i måneden, sier Schram.

Schram ønsker ikke si hvordan folks fyllingsmønster har endret seg på grunn av konkurransesituasjonen, men sier at det er noe som overvåkes nøye.

Raskere prisendringer

Selskapets prisingsverktøy tillater også raskere prisendringer enn tidligere.

- Hvis du ser fra gammelt av så er vi mye raskere til å ta den økte kostprisen vi får når oljeprisen øker ut mot markedet, sier Schram.

Les også:

Pølsestup på Børsen

Warren Buffett skygger langt unna gull

Kvitter seg med Brasiliansk skog

Bin-laden-turbulens i oljemarkedet

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden