Fremtidens pensjonister bør enten spare mer eller jobbe lenger for å få like mye å rutte med som dagens (foto: Colourbox).
- Virkeligheten kan ikke ha gått opp for folk
Nordmenn flest har knapt tenkt på to av de mest nærliggende måtene å sikre økonomien som pensjonist, viser undersøkelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kalkulatorer
Pensjonskalkulator født etter 1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator født 1954 til 1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonssparing
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.
Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.
Innskuddspensjon for ansatte
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en OTP-ordning vokser til. Det vil altså si når arbeidsgiveren din har en innskudds-pensjonsordning.
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.
Den nye pensjonsreformen kan kort oppsummeres slik: For å få like tykk lommebok som dagens 67-åringer, må fremtidens pensjonister enten stå lenger i jobb - eller legge seg opp penger på egenhånd i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon (otp).
Resultatene i en fersk spørreundersøkelse utført av Synovate for Danica Pensjon, kan tyde på at få nordmenn har begynt å forberede seg på den nye virkeligheten.
Kun seks prosent av befolkningen mellom 30 og 67 år sier seg helt enig i påstanden: «Jeg har startet egen pensjonssparing etter innføringen av ny pensjonsreform». Åtte prosent er delvis enig. Hele 64 prosent er helt uenig i påstanden.
- Skremmende
Samtidig sier bare rundt halvparten av de spurte at de er villig til å arbeide noen år ekstra for å få en bedre pensjon. 19 prosent er helt enig, og 32 prosent er delvis enig. Svarene gir grunn til bekymring, mener fagansvarlig Torunn Jakobsen Langlo i Danica Pensjon. Hun mener folketrygd og obligatorisk tjenestepensjon kan være en falsk trygghet, da denne for mange kun bidrar med småpenger i lommeboka hver måned.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er en skremmende høy andel som ikke har tatt inn over seg hva som skal til for å kunne leve det gode liv som pensjonister. Virkeligheten kan ikke ha gått opp for folk, sier fagansvarlig Jakobsen Langlo.
- Men det er jo ikke gitt at man blir en fattig pensjonist, selv om man ikke sparerer bevisst til pensjonen? Mange kan jo få arv, og nedbetaling av boliglån er også en form for pensjonssparing?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det stemmer. Derfor er det store individuelle forskjeller i hvilket behov den enkelte har for å spare. Noen har ønske om å dra på mange dyre reiser, andre ønsker bare å være sammen med familien på en hytte de allerede har betalt ned. Det som er viktig er at man skaffer seg oversikt over hva man får å rutte med som gammel, slik at man kan tilpasse seg i tide i forhold til de drømmer man har, sier Langlo. Men oversikten over fremtidig pensjon er heller ikke utpreget innsiktsfull, viser spørreundersøkelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenKun 11 prosent er helt enig i følgende påstand: «Jeg har god oversikt over hva min årlige pensjon vil bli». 23 prosent er delvis enig. To av tre mener altså at de har dårlig oversikt.
Ikke for sent
At dagens unge i 20-årene ikke har peiling på pensjon - og heller ikke ser ut til å bry seg særlig - kan knapt komme som noen overraskelse på noen. Torun Jakobsen Langlo synes ikke det er noen stor grunn til bekymring på de unges vegne.
- Pensjon er noe man bør spare til over lang tid, så det ikke svir i lommeboken. Vår tommelfingerregel er at man godt kan vente helt til man er 40 med å begynne. Da har man god oversikt over pensjonssituasjonen sin, og det er fremdeles tid nok igjen til at selv små sparebeløp i måneden gir ganske bra tilleggsutbetaling på pensjonen. Venter man derimot til man er inne i 50-årene, må man spare fryktelig mye per måned for at det skal monne, sier Langlo.
Les også:
Studenter gir blaffen i pensjon...
Linn (30) må jobbe 2,5 år lenger enn moren
Slik får du like høy pensjon som lønn
