Kongefamilien i Norge:

Desidert dyrest i Norden

Kongefamilien: Fra v: Kong Harald, dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon. Sonja i blå kjole med hvite prikker og matchende hatt, Mette Marit i hvit kjole. Foto: Sara Johannessen / Scanpix
Kongefamilien: Fra v: Kong Harald, dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon. Sonja i blå kjole med hvite prikker og matchende hatt, Mette Marit i hvit kjole. Foto: Sara Johannessen / Scanpix

Har doblet pengebruken på ti år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Overføringene fra statskassen til de kongelige er blitt doblet på ti år - selv når man justerer for prisstigning, melder Kapital.

I 2001 fikk mottok Slottet 80 millioner kroner fra statskassen. I år vil summen ligge på 197 millioner kroner, viser en gjennomgang Kapital har gjort av Slottets pengebruk de ti siste årene.

Skruppelløst

- Det ser ut som de seiler i medvind, og at de åler seg frem nærmest skruppelløst for å få dekket diverse utgifter, sier professor i statsvitenskap, Trond Norby til bladet.

En god del av pengene går til kongehusets private eiendommer. Kongseteren skal for eksempel utbedres med skattebetalernes kroner. Alt fra utskifting av gamle vannrør, utbedring av baderom og nytt tak står på lista.

- Det norske kongehuset får overført mye mer penger fra staten enn det de andre monarkiene i Norden gjør. Samtidig er de enda mer hemmelighetsfulle om sine aksjeinteresser i utlandet enn det svenske kongehuset er, melder Kapital på nett.

I strid

I Sverige er apanasjen på 112 millioner kroner, mens i Danmark er den på 102 millioner. I Norge fikk mann 188 millioner kroner fra staten i fjor.

Ifølge bladet er det at skattebetalerne tar regningen for dette i strid med Stortingets vedtak at kongefamiliens apanasjer skal dekke «forvaltning, drift og vedlikehold» av kongens private eiendommer.

Dyre barnepassere

Kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff, Marianne Hagen, sier at etableringen av kronprinsparet har vært en av utgiftspostene.

- Etter at kronprinsparet etablerte seg, har det foregått en utvikling knyttet til hvilke oppgaver og roller disse skal ha, som også har hatt innvirkning på behovet for medarbeidere i staben for å understøtte kronprinsparet i sitt virke. I tillegg er det også med tiden meldt seg et behov for barnepassere, forteller hun.

Les flere nyheter her

Personvernpolicy