Rush til skreddersydde billigfond

Viseadministrerende direktør på Oslo Børs, Anders Brodin, mener billigfondende passer for alle (foto: Scanpix).
Viseadministrerende direktør på Oslo Børs, Anders Brodin, mener billigfondende passer for alle (foto: Scanpix).

Billigfondene er superpopulære verden over. Nå inntar de Oslo Børs.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Spennende, populært, billig og enkelt.

Slik oppsummerer viseadministrerende direktør på Oslo Børs, Anders Brodin, de nye produktene som i dag lanseres på Oslo Børs.

For i dag noteres ni nye, børshandlede fond på Oslo Børs. Fra før har Børsen de såkalte bull og bear-fondene, som har rukket å bli svært populære blant investorene.

Les også: Ville etter «Bull»-fond

Børsnoterte fond (ETFer) og børsnoterte verdipapirer (ETNer) er den raskest voksende investeringsmuligheten i Sverige, og står for rundt 30 prosent av børshandelen i USA. På verdensbasis handles det ETFer for 1.000 milliarder dollar per år.

ETFer er fond tilsvarende vanlige fond, men ligner på aksjer i den forstand at det er lave kostnader knyttet til produktet, og man kan komme seg raskt inn og ut. Noen av ETFene har også innbakt gearing, slik at oppsiden dobles dersom man treffer, slik også nedsiden vil gjøre.

Gir sikringsmulighet

Brodin mener produktene gir nye muligheter for investorene på Oslo Børs.

- De har lavere forvaltningskostnad, og man kan på en enkel og billig måte å komme inn i markedet. Når vi nå også introduserer råvare-ETFer, kan man for eksempel sikre seg mot svingninger i oljeprisen dersom man eier aksjer i oljeselskaper, sier han.

De nye ETFene omfatter råvarer, valuta, ikke-børsnoterte aksjer og nye indekser.

Aksjesjef Paal E. Karstensen i DnB Nor Markets, som er blant utstederne av de nye ETFene som noteres i dag, har også stor tro på produktet.

- Vi mener at dette er veldig gunstig for investorer, fordi det er så enkelt å handle. Gjennom finanskrisen så vi at det var vanskelig å ta ut kapital av de aktivt forvaltede fondene, men her har man en kontinuerlig prising fordi vi som utsteder har market making-forpliktelser, sier han.

For sparere og tradere

Det er tre store kundegrupper som holder på med dette. Den første er dem som handler aktivit via nettmeglere. Disse handler ofte for store beløp.

Den andre gruppen er vanlige privapersoner som håndterer sin langsiktige sparing. Den tredje er institusjonelle investorer.

- Dette er veldig gunstig for de som ønsker å spare, og også de som ønsker å spare til pensjon. Det er en effentktiv måte å spare i fond på, der man samtidig kan velge mellom lav og høy risiko, sier Karstensen, og fortsetter:

- Man har muligheten til å handle i råvarer, som er sterkt relatert til norske råvarer og norsk industri. Samtidig kan man sikre sine porteføljer, og forvalte det på en aktiv måte, sier han.

Ikke for småsparerne

Karstensen mener at ETFene gjør jobben lettere for traderne, ettersom handelsbildet har blitt mer komplekst og man ikke har samme informasjon i prisbildet lenger.

- Er det noen dette ikke passer for?

- Har man et veldig lite beløp, kan det hende at minimumskostanden spiser opp avkastningen. Så har man en spareavtale på 250 kroner i månedene kan det hende at det ikke vil lønne seg, sier han.

Skreddersøm

Professor Espen Haug ved Handelshøyskolen UMB i Ås har lang fartstid på Wall Street. Også han ser mange fordeler med produktet.

- Dette er skreddersøm med tanke på risiko og avkastning. Man får tilgang til mange vanskelig tilgjengelige markeder, og det er en enkel og rimelig måte å kjøpe seg kompetanse på, fordi det er en stor og profesjonell aktør som har satt det opp, sier han.

Han trekker frem flere eksempler der det kan være gunstig å handle ETFer. Dersom en investor for eksempel tror at gullprisen skal opp kan man enten kjøpe fysisk gull eller en ETF. Dersom man kjøper fysisk gull må man skaffe det, oppbevare det og gjøre jobben med å selge det tilbake. Med ETF er det lett å komme seg inn og ut.

Et annet eksempel Haug kommer med er dersom en investor har tro på solenergi på lang sikt. Det er stor risiko forbundet med å bare kjøpe ett solenergiselskap, og det er tungvint å kjøpe mange solenergiselskaper en etter en. Samtidig har tradisjonelle fond store gebyrer, og ikke så lette å komme seg inn og ut av.

- Løsningen er å kjøpe en ETF, sier Haug.

Har også risiko

Han understreker imidlertid at det finnes risikofaktorer knyttet til ETFer. Man har risiko knyttet til markedet, kreditt, svingninger og valuta.

- Alle som ikke skjønner dette bør holde seg unna, men de aller fleste er enkle å forstå, sier Haug, og fortsetter:

- Man er ikke låst inn, og oppdager man at det ikke går som man tror kan man komme seg ut med én gang,

Les også:

Fondene som snur opp ned på alt

Ville etter «Bull»-fond

Varsler 2011-rekord på børsen

Fondene som snur opp ned på alt

Personvernpolicy