Fra 10.000 til 1.000 kroner

Oppusing av bad må man nå søke om - dermed kan prisen bli over 10.000 kroner høyere på grunn av gebyrer knyttet til søknaden. Digitalisering av søknadsprosessen kan kutte avgiftene kraftig - forutsatt at prisene justeres i forhold til faktisk kostnad (foto: Scanpix)
Oppusing av bad må man nå søke om - dermed kan prisen bli over 10.000 kroner høyere på grunn av gebyrer knyttet til søknaden. Digitalisering av søknadsprosessen kan kutte avgiftene kraftig - forutsatt at prisene justeres i forhold til faktisk kostnad (foto: Scanpix)

Bare søknaden om nytt bad kan nå koste over 10.000 kroner. Men prisen kan falle dramatisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å søke det offentlige om lov kan koste flesk, og i det siste har en ny avgift kommet på toppen av de gamle – søknad ved oppussing av bad.

Den nye regelen har ifølge E24.no kostet en Oslo-mann hele 12.190 kroner, bare i søknadsgebyrer. Nettstedet skriver også om en sykkelbod som kostet byggeren 18.500 kroner bare i gebyrer.

Uforklarlig sprikende priser

Det spesielle med slike gebyrer er ikke bare at de er høye, men at de varierer voldsomt fra kommune til kommune, selv om reglene tilsier at kommunene ikke kan kreve mer en det koster å behandle søknaden.

- Spriket er for stort og argumentasjonen for prisene virker tilfeldig. Det er få kommuner som kan legge frem et gebyrregnskap, sier fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet, Terje Kili.

Forbrukerrådet har fulgt disse prisene over flere år, og prøvd å få regjeringen på banen. Nylig fikk de en seier da kommunalminister Liv Signe Navarsete gikk med på å lage en utredning.

- Prisen for å byggemelde en enebolig på 150 kvadaratmeter spriker fra null til over 30.000 i Nesodden kommune. Snittet i Akershus er på 15.000 kroner, mens andre har tatt en gjennomgang og funnet at de må øke prisen til 2500 kroner, sier Kili.

Fra 110 kroner til tre

Noen avgifter og gebyrer dreier seg om levering av fysiske tjenester, men når det gjelder søknader er det mye papirflytting, og varierende grad av menneskelig skjønn som koster. Disse avgiftene bør det være mulig å gjøre noe drastisk med, mener IKT-Norge. Nøkkelen er å digitalisere prosessene, fra start til slutt, mener Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

- Man har gjort beregninger i Danmark på hva man kan spare på å heldigitalisere offentlige tjenester. Kostnaden går fra 110 kroner til tre kroner per henvendelse fra brukerne, sier Bjercke, som henter tallene fra en presentasjon fra fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Se presentasjonen her

Han understreker at noen tjenester involverer mer menneskelig skjønn, som ikke lar seg effektivisere i samme grad, men at mye uansett kan oppnås gjennom selvbetjening og digitalisering.

- Vi mener det, som i Danmark, vil være mulig å kutte kostnadene til under 10 prosent av hva de er i dag for kontakt mellom borger og det offentlige i offentlig tjenestebehandling, sier Bjercke.

Han viser til Lånekassen og Skatteetaten som vellykkede eksempler på hvor stort potensialet er her til lands.

Tar tid

KS har også tro på besparelser, men advarer om at det vil ta noe tid før gebyrer kan kuttes – og at det krever riktige grep.

- Det tar tid fra en investering gjøres til organisasjonen er så endret at man klarer å spare og kutte budsjetter. Gevinsten kommer ikke året etter, men kan komme i årene etterpå hvis man tar tak i arbeidsprosessene. Mange legger det nye på toppen av de gamle arbeidsprosessene, sier direktør for innovasjon og utvikling Trude Andresen.

KS jobber i disse dager med et forslag til hvordan kommunene kan jobbe sammen for å bli mer effektive ved hjelp av digitalisering. En fersk rapport anbefaler at det dannes et fellesselskap.

Les også: Her kan det spares milliarder

Kutter 93 prosent, men ikke prisen

Under presentasjonen av denne rapporten trakk fornyingsminister Aasrud frem Arendal kommune som et godt eksempel. De skal ha spart 93 prosent av jobben ved tildeling av ambulerende skjenkebevilling.

Det er godt gjort, og effektiv bruk av skattebetalernes penger, men spørsmålet er hvem som skal høste gevinsten av dette? Hvis Arendal kommune nå tvinges til å kutte 93 prosent av gebyret vil de kanskje ikke være like ivrige neste gang noe skal digitaliseres?

- I prinsippet om selvkost ligger det ikke noe insentiv til å effektivisere, vedgår Kili i Forbrukerrådet.

Han antyder at en løsning kan finnes i nettselskapene for elektrisitet. De er pålagt effektivisering, men får lov til å ta ut en profitt hvis de er flinke.

Bjercke i IKT-Norge mener også at kommunen bør få beholde noe av gevinsten.

- Når innsparingspotensialet er så stort må de offentlige avgiftene knyttet til tjenesten også kuttes omlag tilsvarende. Samtidig må vi sikre at den enkelte etat har insentiver for å digitalisere tjenstene, og det har de vel neppe om de ikke får beholde noe av effektiviseringsgevinsten selv. Hoveddelen av denne innsparingen bør imidlertid komme borgerne tilgode i form av lavere offentlige avgifter, mener Bjercke.

Ved siden av egen nytte har kommunene også glede av å kunne tilby billige tjenester.

- Kommuner er ikke ute etter å skvise innbyggerne og ta gebyrer som er uforholdsmessig høye, understreker Andresen i KS.

Les også:

Her kan det spares milliarder

På jakt etter nye sparemilliarder

Snart togbillett på mobilen

Personvernpolicy