Vil ha ny debatt om skattelette

Siri Meling og Erna Solberg legger frem Høyres petroleumsmelding. Foto: Maiken Ree
Siri Meling og Erna Solberg legger frem Høyres petroleumsmelding. Foto: Maiken Ree
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre foreslår skattelette til felt i haleproduksjon som en del av sin egen petroleumsmelding.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må få på plass en annen skatteordning i forbindelse med petroleumsaktiviteten. Dagens skattesystem er basert på store funn, og ikke på små funn og haleproduksjon, sier Høyre-leder Erna Solberg til Teknisk Ukeblad.

Vil snu om på pengene

Partiet la i dag frem sin egen petroleumsmelding i mangel på tilsvarende fra den rødgrønne regjeringen.

Flere punkter står høyt på listen over tiltak, og skattelette for å stimulere til økt produksjon i halefasen av de gamle feltene er ett av dem.

– Det er viktig at dette skjer innen omtrent samme proveny, slik at man kan skatte mer i andre deler av produksjonsfasen og stimulere til skattelette mot slutten av produksjonen. Kostnadene er som regel større i den delen av fasen, og det er derfor viktig at vi får på plass et mer fleksibelt system, sier Solberg.

Andre næringslivsaktører har også etterlyst en ny debatt om dagens skatteordning for petroleumsvirksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Oljepolitikken må tilpasses en ny virkelighet

Fall i produksjon

I fjor satte Høyre i gang arbeidet med sin egen petroleumsmelding, og partiet har fått innspill fra forskere, næringslivsaktører og andre eksperter.

– Vi har en utfordring med å få nok volumer i produksjon. I løpet av 2018 til 2020 vil vi få et bratt fall i gassproduksjonen på norsk sokkel. Det gjør at Norges leveransesikkerhet står i fare, sier Høyres energipolitiske talskvinne, Siri Meling.

Høyre mener måten å løse dette på er å kombinere økt utvinning med åpningen av nye, prospektive letearealer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Lofoten er ferdig konsekvensutredet

Blåkopi av ønskeliste

– Man kan gjennom Petoro legge forholdene til rette for å bytte andeler og optimalisere lisensporteføljene til selskapene. Vi har helt siden fusjonen mellom Statoil og Hydro sagt at Statoil burde vurdere å gå ut av haleproduksjonslisensene for å la andre ta over. Noen steder kan SDØE (statens direkte økonomiske engasjement red. anm.) andeler være en del av dette, hvor man i enkelte lisenser går ut av en SDØE-andel for å øke produksjonen og bare hente ut skatteinntekter fra dette, sier Solberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bellona var også til stede under dagens presentasjon, og mener Høyre tilbyr en blåkopi at petroleumsselskapenes ønskeliste.

– Å ha en ambisjon om å øke volumproduksjonen, øke tilgangen på nye spennende arealer hvor de nevner Lofoten og Vesterålen spesielt, samtidig som de skal bruke ressurser på HMS er ikke mulig. Man kan ikke ha alle disse satsingene samtidig. Det vil kreve at vi dobler investeringene i olje og gass i Norge og vil føre til at vi anstrenger den norske økonomien enda mer. Vi trenger disse ingeniørene og geologene til fornybarnæringen. Denne strategien er ikke vennlig overfor noen andre enn olje- og gassindustrien, sier Sigurd Enge, fagrådgiver i Bellona.

Les også: Har SV gått på limpinnen?

Trenger attraktivt areal

Til tross for at den rødgrønne regjeringen har varslet en satsing på petroleumsvirksomhet i det tidligere omstridte området i Barentshavet, i forbindelse med forvaltningsplanen som ble lagt frem fredag, vil ikke Høyre gi opp kampen om å få konsekvensutredet Lofoten og Vesterålen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi trenger ikke bare nytt areal, men også attraktivt areal. Vi har datagrunnlaget for Lofoten og Vesterålen som tilsier at dette er et lovende område. I Barentshavet er det ikke like mye data, og dette området er såpass umodent at det vil ta lang tid å få på plass produksjon herfra, sier Siri Meling.

– Hvorvidt man har kunnskapsinnhenting i form av en konsekvensutredning eller ei sier ingen ting. Spørsmålet er hva som skjer etter en konsekvensutredning, sier Solberg.

Les også:

Åpner kappløp om Barentshavet

Historisk dipp for norsk gasseksport

Forsvarer Statoils dominans

56 milliarder fra statens olje

Les flere nyheter fra Teknisk Ukeblad her

Les flere nyheter her